Dette kan bli Breiviks nye hverdag

Dikemark skal være den sikreste avdelinga vi har av de tre regionale sikkerhetsavdelingene i Norge.

Her havner personer som lider av alvorlige psykoser i tillegg til å være voldelige.

• LES OGSÅ: Behring Breivik er utilregnelig
• LES OGSÅ: – Overraskende konklusjon
• LES OGSÅ: Breivik ble fornærmet over konklusjonen

Stå opp, spise, dusje

Den alle første tida vil alle nye pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern bli innelåst på lukket avdeling.

– For mange av dem kan det være utfordrende nok å stå opp, dusje og spise, forteller avdelingsoverlege ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark, Anne Kristine Bergem.

LES OGSÅ: – Vi er klare til å ta imot Breivik

Den faglig ansvarlige på institusjonen vurderer fortløpende sikkerhetssituasjonen, og avgjør når pasientene skal slippes ut av isolasjon. Når tida på lukket avdeling er over, kan pasientene delta på morgenmøter og i felles aktiviteter.

(Saken fortsetter under bildet)

– Isolasjon er ikke bra for noen, forklarer Bergem.

Hun forteller at behandlinga av pasientene på sikkerhetsavdelinga innebærer miljøterapi, medisiner og samtaler med leger og psykologer.

Miljøterapi vurderes som et av de viktigste virkemidlene, og består av trening, kosthold og søvn.

Går på kino og spiller fotball

– Vi har mange aktivitetstilbud for våre pasienter. Vi har treningsrom, gymsal, og vi arrangerer ballspill flere ganger i uka, forteller Bergem.

Aktivitetene innebærer også å spille spill og å se på TV.

For pasientene som er friske nok til det, kan aktivitetene foregå utendørs:

– Noen kan gå på turer, dra på kino og museum eller være med på båttur, sier hun.

Overlegen sier å gå turer ofte brukes som terapi, men at de vurderer i hvert enkelt tilfelle hvem som kan benytte seg av tilbudene utendørs.

– Det finnes pasienter som aldri er på tur og de som går på tur med følge av tre personer, sier hun.

– I praksis som et fengsel

Rettspsykiatrene som har vurdert Anders Behring Breivik har konkludert med at han var psykotisk da han planla og gjennomførte terrorhandlingene 22. juli.

Han vil dermed ikke bli straffet, men overført til et psykiatrisk sykehus for behandling som en pasient.

– I praksis vil dette være svært likt som fengselsstraff, sier overlege og psykiatrispesialist Kjersti Narud.

Hun viser til den store graden av sikkerhet på institusjonen. Dikemark har låste dører, alarmer og gitter på vinduene. Fordi mange av pasientene er svært krevende, er det også mye personale på jobb.

De ansatte trener hver uke på gisselsituasjoner, utagering og fluktforsøk.

Ifølge Narud vil de strenge sikkerhetstiltakene gjøre forskjellene fra en fengselsstraff minimale.

– Ikke livet ut

Høyrisikoavdlinga Granli har til enhver tid én eller flere pasienter som er dømt for alvorlig kriminalitet. Flere av dem deler samme diagnose som Breivik, paranoid schizofreni.

– Noen opplever psykose deler av livet, andre i hele livet, forteller Bergem.

– Veldig få av dem som får diagnosen paranoid schizofreni blir skrevet ut, sier overlegen.

• LES OGSÅ: Ti vesentlige spørsmål og svar om Breivik

På tross av dette er det ingen som oppholder seg på en regional sikkerhetsavdeling hele livet.

– De er hos oss bare i den dårligste perioden, forteller Bergem.

Hvert tredje år skal de som er dømt til tvungent psykisk helsevern opp til vurdering. Det er retten, og ikke helsemyndighetene, som bestemmer om pasienten er frisk nok til å bli skrevet ut eller om vedkommende fortsatt er en fare for samfunnet.

Breivik sitter fremdeles i varetekt i Ila fengsel, men kan bli flyttet til psykiatrisk sykehus når Den rettsmedisinske kommisjonen har gått gjennom rapporten fra de sakkyndige rettspsykiaterne. Det er ventet å skje rundt juletider.