– Forsvaret er organisert slik at vi ikke kan forsvare oss

Tidligere i dag sa Venstre-lederen til NRK.no at Norge mislyktes som nasjon den 22. juli fordi staten ikke maktet å beskytte sine egne borgere. Etter dagens orientering i Stortinget er hun ikke beroliget.

– Samhandler politiet og Forsvaret godt nok? Er de på samme lag når store ting skjer? Har vi et militære som reagerer fort nok?

Skei Grande føler at mange spørsmål fortsatt står ubesvarte, selv etter at Grete Faremo og Knut Storberget brukte to timer på å orientere Stortinget om terrorangrepene 22. juli.

Les hele redegjørelsen fra statsrådene her

For mens Grete Faremo i dag åpnet for å endre instruksene noe, mener Skei Grande at det er behov for å tenke helt nytt når det gjelder responstida til Forsvaret.

Frp skuffet

Hun er først og fremst bekymra over at det i dag ikke stilles strenge nok krav til hvor raskt Forsvarets styrker skal være klare til å rykke ut.

– Responstida er likeså viktig når det gjelder Forsvaret som når det gjelder politiet, sier hun til NRK.no.

Hun mener responskravene til Forsvaret i altfor stor grad er knyttet opp mot oppdrag i utlandet.

– Men Forsvaret kan også spille en viktig rolle ved innenrikspolitiske hendelser, sier hun.

Også Per Sandberg (Frp) hadde ønsket en mer offensiv holdning fra regjeringa.

– Redegjørelsen er viktig i forhold til den videre prosessen. Det er kanskje feil av meg å si det, men jeg skulle kanskje ønske at man allerede nå tok mer selvkritikk i forhold til responstid, sier Sandberg til NRK.

22. juli avdekket store mangler

Som resten av opposisjonen krever både Sandberg og Skei Grande at Heimevernets spesialavdeling HV-016 må gjenopprettes og innlemmes i norsk terrorberedskap så raskt som mulig.

• Les også: Høyresiden krever HV-016 tilbake

I slutten av oktober kom det fram at Heimevern-soldatene som ble kalt inn etter terrorangrepene 22. juli manglet både fungerende våpen og tilstrekkelig ammunisjon.

• Les også: Halvparten av soldatene manglet fungerende våpen

Tennstemplene, som var tatt ut av våpnene av sikkerhetshensyn, var ikke tilgjengelig da våpnene skulle brukes. Ammunisjonen de trengte var på Løten, og mange manglet skuddsikre vester.

– Man får litt følelsen av 9. april – at vi har organisert et Forsvar som egentlig ikke klarer å forsvare oss, sier Trine Skei Grande.

Men Grete Faremo sier at Forsvaret allerede i dag har et godt samarbeid med politiet.

– Hva er din kommentar til Venstres krav om kortere responstid?

– Forsvarets fremste oppgave er å forsvare Norges suverenitet mot angrep utenfra, og den organiseringa vi har er først og fremt rettet etter det, sier Faremo til NRK.no.

Svekket nasjonal beredskap

Men i september avdekket NTB et internt notat som viste at landets helikopterberedskap ikke har vært tilfredsstillende siden 2009.

Beredskapstroppen i politiet har lenge hatt et godt samarbeid med 720-skvadronen på Rygge, men den nasjonale beredskapen ble svekka etter at Forsvarets helikopterressurser ble dedikert til Afghanistan.

Etter 22. juli er beredskapen på Rygge skjerpa. Skvadronen er tilbake i militær beredskap og kan brukes til å frakte bevæpna politifolk rundt omkring i landet.

– Ordningen skal i første omgang gjelde fram til 1. august neste år, sa Faremo fra Stortingets talerstol i dag.

• Les også: Faremo vil bidra med helikopter

Erkjente at det kan bli bedre

I antiterrorøvelsen i Nord-Norge i helga uttykte både politifolk og Forsvaret at samarbeidet må bli bedre, og statsministeren har allerede varsla at Forsvaret vil få mer terroransvar i framtida.

I dag erkjenner både Faremo og Storberget at samarbeidet mellom de to etatene kan styrkes.

Samtidig sa Faremo at de to etatene jobbet tett sammen den 22. juli.

I dag gikk hun igjennom alle anmodningene – altså spørsmål om hjelp – som kom fra politiet til Forsvaret terrordøgnet.

I alt kom det fem offisielle henvendelser. Alle ble først overlevert muntlig over telefon, før de ble tatt skriftlig.

– Den første skriftlige henvendelsen gjaldt håndhevelse med bistand fra Forsvarets spesialkommando, som kom etter klokka 19. Den muntlige henvendelsen kom klokka 18.44, og den ble innvilget klokka 19.06, sa Faremo fra Stortingets talerstol.

Frps Per Sandberg mener gjennomgangen viser at samarbeidet ikke er godt nok.

– Loggtallene viser at det tok tre og en halv time før den første anmodningen om respons fra Forsvaret kom fra politiet. Det gjør noe med responstida vår, sa Sandberg i sin kommentar til redegjørelsen.

– For lite action

Men Faremo understreket i sin tale at de fleste avdelingene i Forsvaret gjorde seg klare til å aksjonere lenge før de offisielle henvendelsene kom.

En del av den muntlige kommunikasjonen mellom politi og Forsvar er heller ikke loggført, forklarer hun.

Likevel åpnet hun i dag for å endre instruksen som bestemmer hvordan samarbeidet skal foregå. Det kan innføres formelle krav om at Forsvaret må gjøre seg klare til å rykke ut selv uten en offisiell anmodning. Det kan også bli aktuelt å innføre «proaktive varslingskrav» fra politiets side.

– Men endringen i instruksen virket ganske svak, og den bør trolig være mye sterkere. Det var mange forbehold, og lite action, sier Trine Skei Grande.