Transseksuelle Tarald lar skjegget gro til eggstokkene er borte

Året er 2005. Etter flere år med økende usikkerhet og ubehag overfor sin egen livssituasjon, har Tarald innsett at det ikke går lenger. I en alder av 26 år er han i ferd med å peke ut en ny kurs for framtiden. Fram til nå har han levd som en kvinne, men nå føler han en stor lettelse over å vite hva han vil videre.

Depresjonen som har vokst fram så lenge slipper gradvis taket. Tarald skal bli mann.

– Stor lettelse å stå fram

I dag er Tarald glad han ikke visste hva han hadde foran seg den gangen. Han er redd det kunne blitt mer enn han hadde klart å takle.

– Jeg følte en kjempestor lettelse over at jeg endelig fant løsningen. Fram til da trodde jeg at alle kvinner egentlig ønsket å være menn, men at ingen turte å si det. Jeg trodde det var normalt, ettersom det var slik jeg følte det. Da jeg kom i puberteten ønsket jeg meg en mer markert hake, dypere stemme og større nese, sier han.

Men i 2005 gikk det opp for han at dette ikke var normal tankegang.

– Jeg skjønte at jeg egentlig er mann, og jeg bestemte meg for å stå fram og søke behandling. Hadde jeg visst hva jeg skulle igjennom de neste årene, vet jeg ikke om jeg hadde orket å fortsette å leve, sier han.

I 2006 kom Tarald til Rikshospitalets seksjon for transseksualitet.

– Jeg opplevde å bli grundig vurdert og analysert, men jeg oppdaget fort at de ikke trodde på meg. Hvis jeg egentlig var mann skulle jeg ha oppdaget det lenge før jeg gjorde, hevdet de. Det telte også negativt at jeg er homofil og at jeg har et barn. Hvis jeg skulle levd opp til deres kriterier, skulle jeg ikke ha klart å lage det barnet, sier han.

• LES OGSÅ: – Transpersoner må lyve for å få behandling

– Ble ikke forstått

Tarald Stein forteller at han fikk spørsmål om han følte fødselen av sin datter som en voldtekt av sin egen kropp.

– Jeg svarte nei. Under graviditeten innså jeg i større grad enn før at en kvinnekropp føltes feil. Men det føltes ikke som noen voldtekt. Jeg ser stort sett aldri grunn til å angre på ting, og særlig ikke når det har resultert i verdens mest fantastiske syvåring.

Tarald Stein forklarer at han fikk et skjema hvor han skulle rangere hvorvidt han var fornøyd eller misfornøyd med ører, nese, øyne, lår og alle andre kroppsdeler.

– Jeg har alltid hatt et distansert forhold til kroppen min, og hadde derfor ikke så mye å si om det. Men jeg skjønte at utrederne mente at jeg skulle hate store deler av kroppen min. Dette førte til at jeg tenkte mye mer over kroppen, og etter hvert fikk jeg et mye mer anstrengt forhold til meg selv, sier Tarald.

Tarald Stein opplevde flere ganger å føle seg krenket under utredningen.

– Jeg forklarte at jeg er homofil. Likevel sa de at jeg burde prøve å ha sex med en kvinne, ettersom jeg ønsket å bli mann, forteller han.

Angst og dårlig selvtillit

– Etter hvert begynte jeg å skjønne hvor det bar. Jeg begynte å se hvilke svar de ville ha. Men da var det for sent. Jeg synes uansett det var moralsk og etisk riktig av meg å være ærlig. Men noen ganger tenker jeg på hvor fint det kunne vært hvis jeg hadde løyet, sier Tarald.

Stein fulgte Rikshospitalets oppfordringer for å endre livet sitt, og flyttet blant annet fra sin lille datter. Samtidig opplevde han å bli mer og mer nedbrutt under utredningen. Etterhvert begynte han å få angst og dårligere selvtillit.

– Til slutt kom konklusjonen. Fortid og barndom er viktigere enn hvordan man ser for seg framtida. Jeg fikk ikke diagnosen F64.0 som kvalifiserer til behandling. Jeg ble F64.9, såkalt uspesifisert trans, som Rikshospitalet ikke har noen behandling for.

Tarald ble så nedbrutt etter avslaget at han ikke har kommet seg tilbake til jobb. Men han har gitt ut to diktsamlinger om hvordan det er å være transseksuell, og han jobber for tiden med en ungdomsroman.

Stein ordnet seg hormoner på andre måter. Han klarte også å få en brystreduksjon hvor han i praksis fjernet begge brystene. Men det er eggstokkene som gjør at det fortsatt står en stor F for Female i passet til Tarald. Dette kan skape problemer hvis han for eksempel skal til utlandet.

• LES OGSÅ: – Transpersoner blir sviktet av helsevesenet

– Skal bli møtt med respekt

Å få operert ut livmor og eggstokker har vist seg å være umulig.

– Dette er en operasjon som utføres daglig ved de fleste sykehus dersom det er fare for kreft eller om man har store plager med blødninger eller menssmerter. Men fordi jeg har vært innom seksjon for transseksualitet, tør ingen sykehus å ta på meg, sier han.

Professor og overlege Ulrik Fredrik Malt ved avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin på Rikshospitalet vil ikke kommentere enkeltsaker.

– Jeg kan ikke forholde meg til påstander fra enkeltpersoner. Jeg må i denne type sammenhenger se på det fulle bildet. Men generelt gjelder at alle som kommer hit skal oppleve at de blir møtt med respekt. Hvis det er riktig at mange mener de ikke blir møtt med respekt, vil jeg tro at det skulle kommet flere klager til oss. Vi har de siste seks årene utredet omkring 400 personer, og jeg har mottatt svært få klager. Vi tar klager svært alvorlig, sier Malt.

Malt oppfordrer eventuelle misfornøyde pasienter til å komme med tilbakemelding om deres opplevelser.

– Hvis det er flere som opplever at de ikke har blitt behandlet med respekt, er det særdeles viktig at de kommer med tilbakemelding slik at vi kan gå igjennom hvert enkelt tilfelle og forbedre vår tjeneste. Det er vårt ønske og mål at alle som kommer i kontakt med vår avdeling skal oppleve at de blir møtt med respekt og profesjonalitet. Men får vi ikke tilbakemeldinger om eventuelt negative opplevelser i kontakt med oss, vil vi ikke oppfatte at dette er noe stort problem, sier han.

– Det siste halmstrået

Det eneste alternativet til Rikshospitalet Tarald har er å dra til utlandet. Men det er dyrt.

Tarald ser ingen andre utveier enn å forsøke å få en ny utredning hos Rikshospitalet. Men da blir han vurdert av de samme personene på avdelingen på nytt.

– Dette er det siste halmstrået som jeg klamrer meg til, sier han.

Tarald har en blogg, og der har han sverget at han vil la skjegget gro til han har fått fjernet eggstokkene og blitt en juridisk godkjent mann.

– Det brude ta kortere tid å samle kroppen til ett rike enn det det tok for Harald Hårfagre å samle hele Norge. Så vi får se hvor langt skjegget blir, sier Tarald "Skjeggfagre" med et smil.