Hopp til innhold

Marte (17): – Blogging bedre terapi enn psykolog

Marte Fevang Smith overlevde Utøya. Hun syns det er lettere å snakke om følelser på nettet enn hos psykologen.

Marte Fevang Smith, Utøya og blogg (montasje)

SKRIVER OG SVARER: På bloggen sin har Marte Fevang Smith valgt å skrive sin historier fra Utøya, og hun har også valgt å kommunisere med leserne og svare på spørsmål om opplevelsene sine.

Foto: skjermdump, privat og Kim Erlandsen / NRK

AUF-eren fra Nøtterøy i Vestfold ble skutt i hodet under massakren på Utøya 22. juli.

På bloggen «wordbyword» forteller hun om hvordan hun forsøkte å rømme fra massedrapsmannen, fluktruten på øya og om hvordan hun overlevde.

– For meg er det å skrive mye mer terapi enn å sitte hos en psykolog. Alle vet hva som har skjedd med meg, og da er det greit å skrive om følelser. Jeg syns det er lettere å bruke bloggen som terapi enn å sitte i et trangt psykolog-rom og snakke om det som er vondt, sier Smith til NRK.no.

Les også: Psykolog: – Ikke legg ut alt på nett

Tenkte seg om

Hun begynte å blogge før Utøya, men var i tvil om hun skulle fortelle historien om 22. juli åpent på nettet.

– Jeg skrev ned historien min 1. september. Jeg kranglet litt med meg selv om jeg skulle poste det eller ikke, fordi jeg snakket med flere som hadde postet ting og fått negative tilbakemeldinger. Jeg ville ikke at folk skulle tro at jeg hadde postet det for å få oppmerksomhet. Jeg ville bare formidle historien min, sier Smith.

Etter at hun begynte å skrive om Utøya får hun flere direkte tilbakemeldinger enn tidligere.

– Jeg har blogget en god stund, men hadde ikke så mange lesere fra før av. Da jeg postet historien fikk jeg mange spørsmål. De fleste spørsmålene var helt ok, men jeg fikk også spørsmål som jeg ikke ville svare på, forteller hun.

– Jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger, men jeg har også fått en del meldinger fra folk som ikke tror på at jeg var der. Jeg har ikke fått direkte trusler, men opplevde en gang at en annen jente kopierte historien min og presenterte det som sin egen. Da tok jeg kontakt å ba henne om å fjerne den, noe hun også gjorde, sier Smith.

Spurte venner om lov

I bloggen nevner Smith flere av vennene hun var sammen med den dagen. Hun skriver også om Janne fra Kristiansand som ga henne livreddende førstehjelp på Utøya.

– De jeg har skrevet om i historien min har jeg snakket med før jeg skrev om de. Det var jeg veldig nøye med. Jeg har ikke lyst til at folk skal føle seg uthengt, sier Smith.

Hun har postet flere innlegg om bestevenninnen som ble drept.

– Jeg syns det er en fin måte å hedre henne på. Jeg har også snakket med familien hennes som syns det er fint.

– Fortalte spontant

Jaran Berg

TATOVERTE SEG ETTER UTØYA: Jaran Berg har tidligere fortalt NRK om hvordan han har tatovert Utøya på armen etter 22. juli. AUF-lederen bruker bloggen for å fortelle sin historie om massakren.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

NRK har snakket med flere Utøya-ungdommer som bruker bloggen til å fortelle om 22. juli.

Mange sier skrivingen fungere som terapi for å bearbeide sterke inntrykk.

– Jeg skrev ned historien min natt til søndag etter 22. juli. Det skjedde ganske spontant. Jeg var på besøk hos en kamerat, lånte PC-en hans og bare skrev. Jeg ville skrive ned det jeg følte. Det var viktig for meg å få det ut, sier AUF-leder i Fredrikstad, Jaran Berg.

Han forteller at bloggen på mange måter fungerer som en slags ekstra stemme.

– Jeg ville at folk skulle være klar over at de ikke skal være redde for å spørre meg om det som skjedde. Hvis det er en dag jeg ikke har så lyst til å snakke om det, skal de kunne lese om det på bloggen, sier han.

Selv om han publiserte historien på nett bare to dager etter 22. juli har han ikke angret i ettertid.

Les også: Merket for livet etter Utøya

Ny generasjon

– Jeg føler at jeg kan stå inne for alt jeg har skrevet. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger, både på bloggen, Facebook og via tekstmeldinger, sier Berg.

Marte Fevang Smith mener de unge har et annerledes forhold til nettet enn mange voksne.

– Lever man i 2011 er man vant til at man får vite ting på nett. Jeg har selvfølgelig fått veldig mye hjelp fra venner, psykologer og helsesøster, men jeg kommer også til å fortsette å skrive om dette en stund til. Det hjelper å skrive ned ting, sier hun.

AKTUELT NÅ