– Kronprins Olav ville forhandle med nazistene

I det femte bindet i historien om Haakon og Maud kommer forfatter Tor Bomann-Larsen med nye, kontroversielle påstander. I boken «Æresordet» hevder Bomann-Larsen at kronprins Olav ville bli i Norge for å forhandle med tyskerne under krigen. Hans far kong Haakon var sterkt uenig. Hærsjefen i Norge måtte skjære gjennom diskusjonen mellom far og sønn.

Uenigheten mellom far og sønn var alvorlig. Kronprins Olavs forhandlingsvilje må ha forvirret kong Haakon, mener Tor Bomann-Larsen.

– Hvem skar gjennom?

– Det ble hærsjefen, general Otto Ruge, forteller Bomann-Larsen til Skavlan.

Les: Sår tvil om Haakon var Olavs far
Les også: – Feil å hevde at Haakon ikke var kong Olavs far

– Kronprins Olav så ikke farene

Mye av oppmerksomheten rundt 9. april er knyttet til det sterkt nedbygde forsvaret. Forfatter Tor Bomann-Larsen har i sin nye bok undersøkt hvordan det stod til med den moralske beredskapen.

Nå må deler av norsk oppfatning av kongehuset før krigen revideres, mener Tor Bomann-Larsen.

Han hevder å ha funnet bevis i brant annet britiske arkiver for at daværende kronprins Olav ikke så farene ved Nazi-Tyskland tidlig nok.

Hør: 17. mai 1945: Radiotale av Kronprins Olav til det norske folk fra Oslo Slott

– Fryktet Russland

I boken forteller Tor Bomann-Larsen om brevkorrespondansen kronprins Olav hadde med sine fettere i England, deriblant prinsen av Wales. I brevene, som ble skrevet på midten av trettitallet, mente den daværende norske kronprinsen at det burde la seg gjøre å forhandle med Hitler. Han skriver at han er bekymret.

Denne forhandlingsoppgaven kunne britene påta seg, mente kronprins Olav. Selv var han svært engstelig for Sovjetunionens politiske holdning til og oppførsel i Europa. Løsningen kunne ligge i et forhandlingsutspill.

– Det er ikke Tyskland som er fienden. Han ser, som veldig mange i sin samtid, Russland som en trussel mot Europa, sier forfatteren.

Tor Bomann-Larsen mener det er grunn til å spørre hvor klart den daværende kronprinsen, som senere ble folkekongen Olav, egentlig så farene ved det som var under oppmarsj i Tyskland.

– Fikk dronning Maud aktiv dødshjelp?

Bomann-Larsen mener det er grunn til å stille spørsmålet. Den kontroversielle biografen mener at opplysninger knyttet til dronningens livlege kan vekke mistanken.

– Vi fikk ikke vite spesielt mye om dødsfallet hennes før mange tiår etterpå. Og hennes behandlende livlege hadde positive holdninger til aktiv dødshjelp. Dette hadde han gjort før, mener Tor Bomann-Larsen.

I fredagens Skavlan er dette noen av flere kontroversielle påstander forfatteren kommer med.

Dronning Maud døde den 20. november 1938 i London.

Les også: Dronning Mauds ukjente sider

Slottet informert

Tor Bomann-Larsen underettet selv slottet om påstandene i boken i går. I kveld har slottet ingen kommentarer til boken. Statsminister Jens Stoltenberg, som selv deltar i fredagens Skavlan, sier i programmet at det viktigste å understreke i dag, er at tyskerne fikk et nei fra kongehuset.

– Kongehuset skal vurderes og dømmes for det de faktisk gjorde: de sa nei, og de ble et samlende symbol for motstandskampen.

– Men er du enig i at denne naiviteten ikke har vært en særlig stor del del av debatten tidligere?

– Det har den ikke. Men igjen, det avgjørende var at de valgte riktig, sier Stoltenberg.

Omstridt biograf

Det er ikke først gang Bomann-Larsen kommer med oppsiktsvekkende påstander i sine bøker. I det andre bindet i historien om Haakon og Maud, Folket, sådde Tor Bomann-Larsen tvil om hvem som var Kong Olavs far.

Den engelske livlegen Francis Laking ble lansert, med et bilde der livlegens sønn lignet Kong Olav. Forfatteren skriver at Olavs biologiske far skal ha vært Laking, som behandlet daværende prinsesse Maud under et hemmelig sykehusopphold i London i oktober 1902.