Forvridde metalldeler og ugjenkjennelige bildeler lå spredd over hele regjeringskvartalet etter bombeangrepet. Bombebilen, en Volkswagen Crafter, som Breivik satte fra seg utenfor hovedinngangen til høyblokken eksploderte med en voldsom kraft og tok livet av åtte personer.
Bilen skal ha blitt leid hos bilutleiefirmaet Avis avdeling i Lørenfaret på Økern i Oslo den 15 juli, nøyaktig én uke før massedrapet.
- LES: Slik er bilen Breivik brukte
- LES: – Vaktene så ikke Breivik flykte fra bombebilen
- LES: Slik plasserte Breivik terrorbomben i regjeringskvartalet
Nå ligger restene av bilen i et lager i Oslo, plassert i en formasjon som har samme størrelse som bilen som ble sprengt 22. juli.
– Grunnen til at vi rekonstruerer bilen er for å se hvor bomben var plasser, og forstå kraften i bomben. Vi har hatt en prøvesprengning i tilvarende bil på Rena for å se trykket og kraften i bomben. Resultatet ligner på bilen som ligger her, og bekrefter at siktede har forklart seg riktig i forhold til bomben og plasseringen, sier etterforskningsleder John Roger Lund.
LES:
LES:
Han legger til at rekonstruksjonen gir politiet bilder de kan legge frem i retten.
Også flere andre beslag fra regjeringskvartalet og gården der Anders Behring Breivik lagde bomben er plassert i kontainere og i Oslo-politiets lagre. Noen beslag er alledede undersøkt, men andre skal gjennomgås av teknikere og noe skal brukes som bevis i retten.
Saken fortsetter under bildet ...
Tapper mobiltelefoner
I 8. etasje på politihuset på Grønland sitter politioverbetjentene Øyvind Walding og Trond Austad. Deres hovedoppgave i etterforskningen av 22. juli-terroren er å sikre og tømme data fra mobiltelefoner, kameraer og andre dataenheter som ble funnet på Utøya.
Mange av mobilene var våte og fuktskadede og mye tid går med på å tørke deler, demontere, fikse og bytte ut elementer slik at de kan få ut innholdet som er lagret i enheten.
Det kan være anropslogger, meldinger, bilder og videoer.
– Vi ser etter sport som kan lede mot siktede i saken. Det kan være telefoner som er brukt av siktede, eller brukt av eventuelle medhjelpere som har vært på Utøya og hatt kontakt med siktede. Vi ser etter bilder og video fra hendelsen og oppringninger. Vi kan også få ut informasjon som brukeren har slettet, forklarer Øyvind Walding.
- LES: Politiet ser på alt elektronisk utstyr fra Utøya som bevis
- LES: Politiet leter etter video av massakren på Utøya
Han minner om at de foreløpig ikke har begynt arbeidet med å analysere innholdet, kun å sikre at innholdet er tappet fra enhetene før det eventuellt blir enda vanskeligere. Å rekonstruere innhold fra fuktskadde mobiltelefoner er et arbeid som tar lang tid.
Innholdet legges systematisk på politiets egne servere, og skal gjennomgås av etterforskere.
Håper de kan levere tilbake bilder
Politiet samlet inn rundt 600 enheter til sammen fra Utøya:
- 300 mobiltelefoner
- 120 kameraer
- 120 datamaskiner
- To GPS-er
- 50 andre ting som iPad, iPod og minnekort.
360 av enhetene var fuktskadet, 400 er delvis eller helt sikret, og rundt 150 enheter krever fortsatt mer arbeid for å få ut informasjon.
– Jeg tror vi på et tidspunkt vil kunne levere ut bilder og video til eierne, men det er ikke opp til oss å avgjøre om og når det vil kunne skje. Ressursene nå må brukes på etterforskningen, men vi ønsker å behandle overlevende og pårørende på en god måte, sier Trond Austad.