Slik jobber 22. juli-etterforskerne

– Det har vært en enormt stor innsamling av et voldsomt materiale. Vi er nå godt i gang med bearbeidelsen av materialet, og vi bruker nå analytikere til å gå gjennom avhør, rapporter og annen informasjon.

Det forklarer etterforskningsleder John Roger Lund.

–Slik kan vi ta valg på hva som er viktig å ha med i den videre etterforskningen, legger han til.

Lørdag viser NRK unike bilder politiets beslag fra 22. juli-bombene: følg med på NRK.no og Lørdagsrevyen. (Se en smakebit under).

150 personer på fulltid

Siden terrorangrepene har 150 personer arbeidet på fulltid med etterforskningen. Mannskap fra over 20 forskjellige politiavdelinger er samlet, plassert i spredte lokaler og med ansvar for forskjellige temaer.

I november kutter politiet ned terror-bemanningen til om lag 80 politifolk som frem til årsskiftet skal jobbe på fulltid med saken. Deretter vil rundt 50 personer fortsette frem til saken kommer opp i retten etter påske.

– Grunnen til at vi kutter nå er at etterforskningsarbeidet har gått raskere enn det vi hadde trodd. Vi har fått gjort mer enn planlagt, sa visepolitimester Hans Halvorsen til NRK tidligere.

I 10. etasje på politihuset på Grønland i Oslo sitter 70 etterforskere som jobber med terrorangrepene 22. juli. På Manglerud politistasjon sitter nærmere 35 medarbeidere og jobber hovedsaklig med fornærmede-prosjektet. Ellers sitter folk spredt forskjellige steder.

To ganger ukentlig møtes 18 prosjektledere, og hver morgen klokken ni har etterforskningsledelsen møte på politihuset.

– Oppdelingen i prosjektgrupper gjør at man får fokusere på sine spesifikke oppgaver. Det er en stor organisasjon, og mange er slitne etter 100 dagers hardt arbeid. Det viktigste for oss som ledere er nå å holde motivasjonen oppe og få folk til å komme seg hjem i rett tid på ettermiddagen, sier Lund.

• LES: Terrorsaken forsinker andre saker
• LES: Saken har kostet nesten én million om dagen

50.000 timer videoavhør

Han forteller at det til tross for høyt arbeidspress er svært lite sykefravær i gruppene, og de har litt sosiale aktiviteter innimellom, som pølsefester og fredagsavslutninger.

– Mange tror at det vi driver med er fryktelig spennende, men det er mye rutinearbeid, som å undersøke 50.000 timer med videoavhør som er samlet inn. Men jeg har ikke noe inntrykk av at de kjeder seg på jobb, sier etterforskningslederen.

Han tror at det som oppleves som det verste for kollegene er alt rutinearbeidet, i tillegg til saken i seg selv.

– Mens det beste med etterforskningen, og det som driver oss fremover, er det kollegiale samholdet, og det målet vi har satt oss om å være ferdig med etterforskningen til påske, sier Lund.

Da skal de ha systematisert all informasjonen for å presentere hele saken i retten.

Det etterforskningslederen har lært mest av har vært det store omfanget av saken. Dette er den største politisaken i Norge noensinne.

Samarbeid på tvers

– Vi visste ikke umiddelbart hvordan vi skulle organisere oss og slet med å finne lokaler til alle. Vi måtte få til og har lykkes med å få et godt samarbeid på tvers av seksjonene i Oslopolitiet, med andre enheter, med PST, Kripos og Nordre Buskerud politidistrikt, forteller Lund.

For å klarne hodet i den pressede situasjonen forteller Lund at har som hovedregel å komme seg hjem etter en arbeidsdag for å gjøre normale ting som å gå turer med kona og være sammen med barna.

– I tillegg snakker jeg mye med gode kolleger jeg har rundt meg. Det gir styrke og stabilitet, sier han.

Lund skryter av sin kone, og sier det hjelper å ha en stabil person hjemme som han kan dele fritiden med.

– Jeg har vært veldig sliten og da fungerer jeg ikke optimalt, og vet at jeg må komme meg hjem til kona. Blodtrykket mitt har blitt påvirket av saken, og legen min har gitt meg råd om å trene litt mer i tiden fremover, legger etterforskningslederen til.