Mye av arbeidet til 22. juli-kommisjonen vil omfatte taushetsbelagte opplysninger, men kommisjonen er samtidig omfattet av de generelle reglene om offentlighet i
forvaltningen.
Dette kan innebære at både privatpersoner og mediene kan få et bredt innsyn i deler av det løpende arbeidet.
I et brev til Justisdepartementet mandag ber leder Alexandra Bech Gjørv om en egen særlov slik at kommisjonen gis mulighet til å beskytte informatørene bedre.
– Støtende
Dette kan gjøres ved at den gis anledning til å hemmeligholde der «særlige grunner tilsier det», skriver Gjørv, som har levert et ferdig formulert forslag til særlov i brevet.
Blant annet har flere av de etterlatte og overlevende sagt at de bare vil uttale seg til kommisjonen dersom brevene deres ikke gjøres offentlig kjent.
– Etter kommisjonens oppfatning vil det være støtende, og i strid med offentlige interesser dersom de pårørende og berørte i praksis blir avskåret fra å gi sitt syn, gjennom at kommisjonen ikke kan love diskresjon, skriver Gjørv til departementet.
Frykter informanter trekker seg
– Gjennom diskusjoner, blant annet med representanter for de direkte berørte og etterlatte, ser vi at de gjeldende reglene om innsyn vil kunne føre til at mange trekker seg fra å gi kommisjonen informasjon som er vesentlig for at vi skal kunne løse oppgaven i vårt mandat, sier Gjørv.
Hun er også bekymret for personvernet til dem som kommer med informasjon til kommisjonen.
I brevet til departementet trekker hun fram setningen fra mandatet om at kommisjonen er bedt om å «få alle fakta på bordet, usminket og ærlig».
– For å være sikker på å nå dette målet er det viktig å legge til rette for at personer som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold uten at dette blir kjent, kan slippe til, skriver Gjørv i brevet.
– Fare for trakassering
Hun nevner at mange av virksomhetene som skal granskes er hierarkiske og at varslere kan frykte gjengjeldelse fra arbeidsgiver eller kolleger dersom det blir kjent at de har overgitt kritiske opplysninger som kan knyttes til 22. juli og terroraksjonene som drepte 77 personer på Utøya og i regjeringskvartalet.
Videre framholder Gjørv viktigheten av at kommisjonen skal rekke å foreta en forsvarlig kontroll og verifisering av slike opplysninger uten av offentligheten får innsyn.
Også av hensyn til informatørenes sikkerhet er det ønskelig å holde opplysninger hemmelig.
– Kommisjonen ser også en viss fare for at den vil motta kritiske innspill som framstår som trakasserende mot enkeltpersoner eller som setter sterkt fokus på enkeltforhold som vil sette enkeltpersoner i en presset stilling.