Det er sommer. Børre Austmann får mistanke om at noe ikke er helt som det skal være, og oppsøker fastlegen. Fastlegen tror det kan være kreft i tykktarmen, og henviser Austmann videre til CT-undersøkelse hos et privat selskap.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Hør sak fra Dagsnytt her:
Ventetiden var på tre og en halv måned hvis det offentlige skulle betale, til tross for at regjeringen har en tidsfrist om utredning på 20 dager for alle med mistanke om kreft.
Samtidig fikk 65-åringen opplyst i berevet fra det prvate instittutet at han kunne få time om tre dager, hvis han betalte selv.
– I brevet stod det: «En raskere time enn det vi kan tilby med offentlig støtte, kan de få dersom de selv kan betale». Jeg ringte det private selskapet, og fikk opplyst at jeg kunne komme om 4-5 dager, sier Austmann.
Det offentlige må vente
– Jeg trodde at helse-Norge ikke var på vei mot at folk skal betale all helse selv, sier Austmann til NRK.
Han sier det var av stor betydning for hans liv og livskvalitet at undersøkelsene og behandling ble satt i gang raskt.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
De private røntgeninstituttene kan tilby raskere timer, mens offentlige henviste timer til samme institutt må noen ganger vente, sier daglig leder i det private røntgeninstituttet Curato, Mona Rydland.
– Vi er forpliktet til å fordele den avtalen vi har jevnt utover året, men vi har større kapasitet, og den kapasiteten tilbyr vi de som ønsker å betale for timen sin selv eller hvis de har en helseforsikring, sier Rydland.
Vil forhindre privat reklame
– Disse avtalene med de private instiuttene er noe som må ryddes opp i, sier statssekretær i Helsedepartementet, Robin Kåss.
De private røntgeninstituttene har avtaler med Helsedepartementet om kvoter på timer de er forpliktet til å fordele utover året. Det gjør at de private institusjonene kan tilby timer raskere, dersom man betaler selv.
Nå vil Helsedepartementet endre avtalen med de private røntgeninstituttene slik at de ikke kan reklamere for egne produkter når pasienter blir henvist fra det offentlige, men skal vise til Fritt sykehusvalg:
– Det kan ikke være slik at man kan reklamere for seg selv når det er lange køer. Pasientene skal også informeres om rettighetene som man har til å få raskere undersøkelse hos andre, sier Kåss.
- Les også:
Vil også vise private ventelister
Ifølge Rydland bør også de private aktørene få lov til å vise ventelister på nettsiden Fritt sykehusvalg.
– Fordi da har pasienten en reell valgmulighet, og vil ha en oversikt over alle ventetider som finnes i landet, sier Rydland.
Børre Austmann fikk til slutt en time. Uttredningen på Aker sykehus viste at han hadde ondartet kreftsvulst i tykktarmen.
Skulle han ha tatt den første timen har ble tilbudt, ville han først fått CT 19. desember.
– Jeg er ikke så tøff at jeg sier at dette er ingenting, at dette går bra. Jeg ser selvfølgelig muligheten for at dette kan gå galt, sier Austmann til NRK.
Assisterende generalskretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei.
Foto: NRK– Frykter todelt helsevesen
Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, mener praksisen fra de private institusjonene kan føre til et todelt helsevesen.
– Det er noen som tar den timen de får, selv om den ligger langt frem i tid, og så er det andre som begynner å sjekke litt, og snor seg frem i helsevesenet, og dermed får en time raskere, sier Opdalshei.
Han reagerer på Austmanns fortelling.
– Vi er helt enige med Kåss, i at dette er noe som må ryddes opp i. Det skal ikke være sånn, særlig ikke når regjeringen har gitt en garanti om at man skal få behandling 20 dager fra man blir henvist, sier Opdalshei, til NRK.
Opdalhsei mener kapasiteten når det gjelder radiologi er mangelfull i det offentlige helsevesenet.
Han mener også de private aktørene kan ha en manglende evne og vilje til å vurdere alvorlighetsgrad hos pasientene.
Opdalshei mener det er positivt at Helsedepartementet sier at de vil forandre avtalene, slik at det ikke skal være lov å reklamere for egne timer.
– Det er definitivt på sin plass, særlig etter å ha hørt om denne saken, som er et eksempel på noe som absloutt ikke skal skje, sier Opdalshei.
