Hopp til innhold

Stor usikkerhet om databevis i Skøyen-saken

Ingen av de tre datasakkyndige kunne gi noe klart svar på om tiltalte i Skøyen-drapet faktisk brukte datamaskinen sin på tidspunktet da Vegard Bjerck ble drept.

Garasjeanlegget i Hoffstunet

Var den drapstiltalte her da Vegard Bjerck ble drept eller satt han foran datamaskinen sin hjemme? Dataekspertene strides.

Foto: Varfjell, Fredrik / SCANPIX

Partene i saken er enige om at den tiltalte i drapssaken har sittet foran dataskjermen i sin egen leilighet klokka 16:02.45 og 16:16.27 dagen da Vegard Bjerck ble drept i garasjeanlegget på Skøyen 18. desember 2008.

Spørsmålet er hva han gjorde mellom disse tidspunktene.

Drept rett etter klokka 16:04

En nabo fant den 43 år gamle it-gründeren knivstukket klokka 16:15.46, ifølge telefonsamtalen til AMK.

I tillegg viser avdødes telefonlogg at han hadde sin siste samtale klokka 16:04. Dette snevrer tidsrommet for drapstidspunktet ytterligere inn.

Ifølge aktor, Svein Holden, har den drapstiltalte i løpet av luka på 11 minutter og 39 sekunder rukket å gå fra sin leilighet på Hofftunet og ned i garasjen hvor han drepte Bjerck, og ha kommet tilbake til sin egen leilighet for å sende en e-post klokkka 16:16.27

Strid om seks e-poster

De to sikre tidspunktene, 16:02.45 og 16:16:27 markerer tidspunktet for to e-poster som har blitt sendt av en person fra drapstiltaltes datamaskin.

Svein Holden og Knut Lindboe

Aktor Svein Holden og forsvarer Knut Lindboe er uenige om betydningen av dagens datatekniske gjennomgang.

I samme tidsrom har politiets etterforskere funnet endringer eller såkalte tidsstempler på tiltaltes datamaskin i forbindelse med seks e-poster.

Dette er såkalte «last accessed»-filer og én cookie som viser endringer som kan ha blitt gjort av en person eller automatisk fra datamaskinens side.

Dersom tiltalte kan bevise at det var han som stod bak alle disse endringene, og ikke datamaskinen, er han uskyldig. Det viser i så fall at han var hjemme da drapet ble begått.

Ulike konklusjoner

– Det er mer enn 51 prosent sikkert at endringene skyldes en person, konkluderte den sakkyndige fra selskapet som har produsert e-postprogrammet som tiltalte bruker, men la til en rekke forbehold.

– Man kan ikke vite sikkert om tidsstemplene skyldes datamaskinen eller bruker, lød Kripos´konklusjon, som begrunnet dette med at det finnes flere mulige feilkilder.

Heller ikke dataetterforskningssjefen i IBAS fant spor som kunne tyde på om de seks e-postene var bruker- eller maskingenerert.

– Han er mindre bekymra nå

Forsvarer Knut Lindboe hevder torsdagens svært tekniske gjennomgang i retten styrker den drapstiltaltes alibi.

– Når selskapet for e-postprogrammet sier det er større sannsynlighet for at de seks tidsstemplene skyldes ham, og ikke datamaskinen, så styrker det påstanden om at han var hjemme på det kritiske tidspunktet, sier Lindboe til NRK.

– Dette synes vi at har gått vår vei, og min klient er mindre bekymra nå enn tidligere, sier forsvareren.

(Saken fortsetter under bildet)

Hofftunet

Retten var på befaring i sameiet Hofftunet der både den tiltalte og avdøde bodde.

Foto: Varfjell, Fredrik / SCANPIX

– Vi må trekke inn andre bevis

Ikke uventet, ser aktor ting annerledes.

– Jeg skjønner at forsvarer sier det han sier, men vi står igjen med ingen klare konklusjoner, sier Holden.

Han viser til at to av de tre sakkyndiges konklusjon er at man ikke kan vite noe sikkert, fordi det er mange mulige feilkilder.

– Dette er et komplisert materiale, som gjør at vi bør trekke inn andre bevis for å finne ut om han var i garasjen eller ikke, sier aktor.

Tidligere denne uka kom det fram at det også er stor uenighet mellom ekspertene om knivbeviset i drapssaken. Dermed er to av de fire hovedbevisene omstridte.

.

AKTUELT NÅ