Hopp til innhold

Stor splid om knivbeviset

De sakkyndige står steilt mot hverandre i spørsmålet om fruktkniven kan være mordvåpenet som ble brukt i garasjeanlegget i Hofftunet på Skøyen.

Fruktkniv

Dette er en kopi av det politiet mener er drapsvåpenet. Fruktkniven ble beslaglagt hjemme hos tiltalte.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Uomtvistet er at 43 år gamle Vegard Bjerck ble drept som følge av blodtap etter 11 knivstikk, både foran og bak på kroppen 18. desember 2008.

Dødstidspunktet er ifølge obduksjonsrapporten kort tid etter 16.04, da Bjerck hadde sin siste telefonsamtale, og 16.26, da han ble funnet i garasjeanlegget av en nabo.

Utelukker drapsvåpenet

Fruktkniven som politiet mener ble brukt til å drepe forretningsmannen har et blad på 6,8 centimeter og en sigdformet spiss. Inkludert skaft er kniven på 16,4 centimeter.

Obduksjonsrapporten slår fast at flere av knivstikkene er minst 10 centimeter lange, noe som er flere centimeter lengre enn knivbladet på det angivelige drapsvåpenet.

Dermed er fruktkniven utelukket som drapsvåpen, hevder anatomiprofessor Per Holck.

Per Holck

Anatomiprofessor Per Holck mener det er umulig at så mye av skaftet på fruktkniven ble presset inn i kroppen.

Foto: NRK

I Oslo tingrett tirsdag sa han at han har vanskelig for å forstå at en slik kniv kan gå gjennom flere lag av klær og vev, og nå 11 centimeter inn i kroppen.

Han begrunner dette med at skaftet ikke kan gå så langt inn i kroppen på grunn av kroppsvev, lagene med klær på avdøde og det grepet som ville være naturlig å holde kniven.

Brukte mye kraft

På den andre siden står rettsmedisiner gjennom 30 år, Sidsel Rogde.

I retten forklarte hun av stikkskadene ofte er lengre enn våpenlengden fordi offeret blir presset sammen.

I tillegg spiller kraft og offerets posisjon inn i bildet. Hun understreker også at stikksårenes dypde ikke er 100 prosent sikre.

Sidsel Rogde

Professor i rettsmedisin, Sidsel Rodge, vil ikke si om fruktkniven er det faktiske drapsvåpenet, men sier at det godt kan være det.

Foto: Nina Lochoff Dauge / NRK

Videre sa hun at må ha vært anvendt stor kraft i stikkene som har gått gjennom skinnjakke, tøy og inn i virvelvev i dette tilfellet.

Konklusjonen til rettsmedisineren er at det kan ha vært mange andre redskaper, men at man ikke kan utelukke at en slik fruktkniv er brukt i drapet.

Skeptisk til Holcks kompetanse

Rogde sa videre i retten tirsdag at hun tidligere har sett eksempler på at stikkanalene kan bli dypere enn selve stikkvåpenet.

Hun stiller jeg også tvilende til om Holck har rett bakgrunn for å kunne uttale seg i denne saken, til tross for at han har vært lege med mange års erfaring i anatomi. Hun påpeker at han ikke har erfaring med drapssaker og rettsmedisin.

Holck på sin side står fast ved sine meninger på bakgrunn av at han har lang erfaring med knivstikk på levende mennesker.

Han avviser at kroppen kan ha blitt sammenpresset så mye at knivskaftet nådde inn i de dypste kuttene på rundt 10 centimeter, til tross for både sterk kraft og ulike vinkler.

Knivbeviset er sammen med elektroniske spor hentet fra tiltaltes data, to vesentlige og omstridte bevis i drapssaken.

AKTUELT NÅ