– Har skapt viktige debatter

Siden Wikileaks ble startet for nøyaktig fem år siden, har varslernettstedet rukket å publisere flere millioner hemmeligstemplede dokumenter - og bli nominert til Nobels fredspris for sitt bidrag til ytringsfrihet og gjennomsiktighet.

Wikileaks har også hatt stor betydning - også for norsk presse, mener nyhetsredaktører.

• Les også: Dette er varslernes vaktbikkje

– Relevant informasjon har kommet ut

– Wikileaks har utviklet noen elektroniske tunneler som har gjort det mulig å sende informasjon til en organisajson uten at avsenderen ble kjent. Wikileaks har med det bidratt til at mye relevant informasjon har kommet ut i offentligheten og skapt viktige debatter, sier nyhetsredaktør i Aftenposten, Ole Erik Almlid.

• Les også: Verdas første Wikileaks-revolusjon?

Aftenposten fikk som verdens første og eneste avis tilgang til de såkalte Wikileaks-kablene uten å være samarbeidspartner med Wikileaks.

– Det ga oss mulighet til å lage mange historier. Vi har hatt 200 eksklusive historier, ikke i samarbeid med Wikileaks, men med tilgang til dokumentene, sier Almlid.

Han mener Wikileaks den siste tiden har gått bort fra kjerneideen, og at det har vært mer bråk rundt personen Julian Assange.

• Les også: – Wikileaks-sjefen er stormannsgal

– Det er vanskelig å si hvilken rolle de vil ha framover, men det vil uansett alltid finnes miljøer og folk som vil bidra til å få informasjon ut i offentligheten, sier Almlid.

Sprengkraft

Nyhetsredaktør i VG, Helje Solberg, peker på at det ikke er én stor skandale, men omfanget av materialet fra Wikileaks som har gjort at det har fått den sprengkraften det har fått.

– Det er bra at hemmeligheter om tortur og ulovlig fengsling kommer frem. Her har Wikileaks spilt en rolle. Når det gjelder norske forhold, har materialet gitt oss et innsidebilde av hvordan diplomatiet fungerer i praksis. Dette har hatt en offentlig hensikt ved at materialet kaster lys over de beslutninger som tas, selv om rollen til USAs ambassade i Oslo kan ha vært overdrevet i mediene. Det er et stykke fra en spissformulert rapport fra en ambassadør til en offisiell politikk i Washington, sier Solberg.

Nettopp det store omfanget av Wikileaks' lekkasjer har gjort at det har vært krevende å håndtere, og det har vært svært viktig å sette materialet inn i den riktige sammenheng, ifølge Solberg.

Hun understreker at VG har behandlet Wikileaks som en hvilken som helst kilde.

– Wikileaks har selvsagt ikke påvirket våre redaksjonelle vurderinger. Vi har behandlet Wikileaks som en kilde, og materialet har vært gjenstand for en kritisk vurdering, sier Solberg.

Hun er usikker på hvilken rolle Wikileaks vil ha fremover.

– For tiden virker det som de mangler både penger og hemmeligheter. Samtidig dukker det opp konkurrerende organisasjoner. Det helt avgjørende, både for dem og Wikileaks, vil være deres evne til å beskytte kildene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Krevende

Nyhetsredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, vektlegger at det ikke har vært mange andre som har kunnet tilby lignende informasjon som Wikileaks.

– De har hatt en del avsløringer som det har vært viktig at allmennheten har fått kjennskap til. Det har kommet flere viktige lekkasjer som pressen og allmennheten har fått innblikk i, blant annet behandling av fanger, krigsforbrytelser og den type ting.

Beverfjord mener det har vært krevende å angripe materialet som har kommet via Wikileaks.

– De samme kravene stilles til oss journalister som ellers: Vi har måttet være kritiske til informasjonen. Det har vært bred enighet om at også Wikileaks må angripes journalistisk, og etterprøves.

– Gjort forståelig for et stort publikum

Wikileaks-lekkasjene har vært en fordel for det offentlige rom, mener Per Edgar kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

– I det store bildet må vi kunne si at det i disse lekkasjene har kommet frem et omfattende materiale av offentlig interesse, som i stor grad har omfattet ting som vestlige regjeringer, og spesielt USA, har ønsket å hemmeligholde, sier Kokkvold.

• Les også: CIAs respons på Wikileaks: WTF

– Grunnen til at informasjonen ble interessant for et stort publikum, var at det var tradisjonelle medier som fikk ansvar for å gjøre den jobben som ingen gjør så godt som nettopp dem. De har gjort materialet forståelig og interessant for et stort publikum. Samtidig var man bevisst på å skåne kilder. Pressen skal ha en kritisk holdning til alt og alle, og norsk presse har vært nøye med det.

– Må settes i sammenheng

Nyhetsredaktør i TV 2, Jan Ove Årsæther, er av den oppfatning at Wikileaks ikke har hatt all verdens betydning for norske forhold, men først og fremst for internasjonale.

– Det viktigste med Wikileaks har vært å avdekke sivile tap i krig, i den grad man har gjort det. Det er først og fremst det som har vært det mest prisverdige med disse lekkasjene. Bortsett fra det har det vært en del dokument som ikke har vært fullt så interessante, mener Årsæther.

Han understreker at det ikke er en prestasjon i seg selv å få tak i dokumenter og spre informasjonen uten å sette den i sammenheng, redigere den, og vurdere om det er greit å spre opplysningene eller ikke.

– Hvis vi hadde fått tak i 18.000 sider fra det norske Forsvarsdepartementet, hadde det ikke vært forsvarlig å bare spre det. Man må veie opp med andre hensyn, og ta opp det man mener bør bli kjent. Å gjøre få unntak og spre resten vil jeg ikke kalle journalistikk. Det er viktig at man har en grunn til å offentliggjøre det, og at det blir satt i en viktig sammenheng.