Givergleden etter 22. juli daler

I kjølvannet av grusomhetene som skjedde 22. juli appellerte statsminister Jens Stoltenberg og Kongen til folket om mer humanitet og demokrati.

De humanitære organisasjonene merket en enorm oppsving i økonomiske bidrag fra det norske folk til utlandet.

• Les også: FN: Én milliard rammet av sult
• Les også: Sju millioner mennesker er rammet av flomkatastrofen i Pakistan

– Interessen har dabbet av

– Krisa i Øst-Afrika fortsetter, men interessen har dabbet av, bekrefter Kaja Haldorsen, som er medierådgiver i Flyktninghjelpen overfor NRK.no.

Selv om mange av de humanitære organisasjonene sier engasjementet for tørkekatastrofen på Afrikas horn lever, så er pengestrømmen blitt vesentlig mindre.

– Rett etter 22. juli opplevde vi en fenomenal giverglede, og fikk inn flere hundretusen hver dag. Nå kommer det inn 15-25.000 kroner, sier hun.

– Bidragene gikk definitivt ned

– Bidragene har definitivt gått ned, sier kommunikasjonssjef Lise Sivertsen i Care.

– 22. juli hadde en umiddelbar effekt, men for å opprettholde en så stor giverglede, så trenger vi de sterke historiene og bildene i media, sier hun.

Også Kirkens Nødhjelp har merket nedgangen i kroner og øre.

– Bidragene har flatet ut, bekrefter Sindre Tollefsen, medieleder i Kirkens Nødhjelp.

Mot strømmen

Røde Kors fikk inn tre millioner kroner til kriseområdene i Øst-Afrika i løpet av de fem første dagene etter terrorangrepet. Kampanjen som startet 15. juli hadde frem til da gått trått.

I motsetning til mange av de andre humanitære organisasjonene har imidlertid den enorme pengstrømmen inn til Røde Kors fortsatt. Organisasjonen har et stort hjelpeapparat som bidrar til å holde kronerullinga gående.

(Saken fortsetter under bildet)

– Det er fortsatt en kraftig giverglede til Afrikas horn, sier Jon Martin Larsen, mediesjef i Røde Kors.

Han sier de nå nærmer seg 35 millioner kroner som er innsamlet til tørkekatastrofen, og at beløpene fortsetter å komme inn jevnt og trutt både fra privatpersoner og bedrifter.

Så ble det stille på blodfronten

Også Oslo universitetssykehus opplevde en historisk stor pågang av giverglede i form av blodgivere etter terroren 22. juli.

Kort tid etter at bomba gikk av i Regjeringskvartalet var det lang kø utenfor Blodbanken. Tusenvis tok kontakt på telefon og over 250 blodgivere ga blod det første døgnet. Langt flere meldte seg i dagene etter terroren enn de som kunne tas i mot.

– I min lange karriere kan jeg ikke huske slik pågang, sier fagleder Vibeke Svenningsen ved Blodbanken i Oslo på deres nettsider.

– Folk kom fra fjern og nær. Det var veldig imponerende og bra, sier hun til NRK.no.

(Saken fortsetter under bildet)

I løpet av 22. og 23. juli registrerte over 450 nye blodgivere seg via Blodbanken i Oslos nettsider. Telefonen stod ikke stille ett sekund - over tusenvis ringte inn i håp om å kunne bidra.

Men så ble det stille.

– Det bekymrer oss

Nå lurer Blodbanken på hvor alle de nye blodgiverne har tatt veien.

I juli meldte det seg 1402 nye givere, men rundt 500 av disse har i ettertid ikke svart når Blodbanken har forsøkt å få kontakt med dem.

– Det bekymrer oss litt, for vi trenger alle sammen, sier Svenningsen til NRK.no.

• Les også: Trenger 30.000 nye blodgivere

Svenningsen vet ikke årsaken til at så mange har trukket seg i ettertid, men innser at de store, dramatiske hendelsene snakker for seg selv.

– Da skjønner folk umiddelbart selv at det er et behov, men det er de vanlige sykdommene og tilstandene som krever mest blod, sier hun.

– Det er fortsatt et veldig stort behov for nye givere i Oslo, så vi håper at de og andre ringer oss opp igjen, sier hun.