Det foreslo Finanstilsynet på en pressekonferanse i dag. Bakgrunnen for forslaget er den stadig økende gjeldsbyrden blant nordmenn, og et ønske om å sørge for mer finansiell stabilitet.
Risiko for ustabilitet
Det tilsynet omtaler som «forsvarlig belåningsgrad» bør derfor senkes fra 90 prosent av boligens markedsverdi, til 85 prosent. Bankene blir også bedt om å ta høyde for en renteøkning på fem prosentpoeng. Skal det innvilges lån uten at kravet om egenkapital blir oppfylt, må det ifølge forslaget foreligge andre sikkerheter i lånet, eller være foretatt en særskilt vurdering.
HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalist!
– Den sterke veksten i boligpriser og husholdningsgjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2011 viser at andelen boliglån med høy belåningsgrad øker, og et eget tilsyn med utlånspraksis i utvalgte banker viser at kredittvurderingene bør bedres, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding.
Også tiden med avdragsfrihet kan være over. Nordmenns gjeldsbyrde har økt de siste årene. Aldri har nordmenn hatt mer gjeld, og det er hos de aller mest tyngede gjelden øker mest. 250.000 har gjeld mer enn fem ganger disponibel inntekt, 60.000 av disse gjeld som er mer enn ni ganger så høy, sier tall fra Norge Bank.
Også tiden med avdragsfrihet kan være over. For lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, bør det kreves avdragsfrihet fra første stund, skriver Finanstilsynet.
Frykter konsekvensene
– Det er bekymringsfullt at gjelden har økt mest blant de gruppene som har høyest gjeld i forhold til inntekt. En renteheving eller tap av arbeidsinntekt vil få store konsekvenser for disse, sier Balterzen.
Kritikerne frykter at den nye regelen kan føre til økt klasseskille på boligmarkedet, og at det vil bli vanskeligere for enslige å kjøpe egen bolig.
– Jeg var i mot tiprosentsregelen, og jeg er enda mer i mot dette. Regelen vil gjøre det enda vanskeligere for de som ikke er bemidlet. Ta en som har gått igjennom et langt studie og skal etablere seg – vedkommende stiller da med 400.000 i negativ egenkapital med studielån, må skaffe til veie mellom 200.000 og 400.000 kroner og er bortimot 40 år før hun eller han er inne på boligmarkedet, sier direktør Finn Tveter i Eiendomsmeglerforbundet til NRK.no.
Han skjønner ikke hvorfor Finanstilsynet ikke kan stole på at de bankansatte foretar en forsvarlig vurdering av hver enkelt låntaker.
– Må unngå bonanza
– Det vesentlige her er jo om vedkommende har god betalingsevne, og det er ikke gitt at man har det selv om man har mye egenkapital. Denne regelen tar bort skjønnet fra gode bankmenn, sier Tveter.
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea er ikke like negativ til de nye retningslinjene.
– Enten man gjør det ved å stramme inn kravet til egenkapital eller øke renten, vil det alltid ramme denne gruppen hardt. Utsiktene til lavt rentenivå i land tid fremover, tilsier boligprisoppgang i tiden fremover. Dette gjøres for fremdeles kunne holde renten lav, uten at man får full bonanza i boligmarkedet, sier Juel til NRK.no.
