– Bakmennene i narkotikasaker sitter tryggere enn noen gang

Rettsaken om narkotikasmuglingen i Bolivia pågår nå i Oslo. En 26 år gammel teologistudent står på tiltalebenken for å ha hatt en overordnet rolle i å smugle inn kokain fra Sør-Amerika til Norge.

Men 26-åringen hevder han fikk oppdraget fra to eldre sør-amerikanere med tilknytning til Oslo.

NRK vet at politiet fikk indikasjoner på flere nettverk som også smugler narkotika inn til Norge ved hjelp av unge kurerer. Kilder sentralt i etterforskningen sier til NRK at de fikk innblikk i et organsiert vest-afrikansk narkotikanettverk i Oslo, men dette ble ikke fulgt opp.

Som i så mange andre narkotikasaker, måtte politiet begrense etterforskningen.

– Bare de nederste blir tatt

Glenn Bjerke soner en dom på 12 år for innførsel av narkotika til Norge. Nå er han student og har åpen soning.

NRK treffer ham på BI i Oslo der han studerer økonomi.

– Jeg har levd i Oslos underverden siden midten av 80-tallet. Det startet tidlig. Jeg trente kickboksing, og de jeg trente sammen med var ofte dørvakter. Det ble til at jeg slapp inn på utesteder i ung alder. Slik dannet jeg meg et nettverk. Veien videre var kort, sier Bjerke.

– Ut i fra det jeg kjenner til, og hvis man går tilbake til 2004 og 2005 da jeg var en del av det, så kan jeg tenkte meg at det var fem grupperinger som var store i Norge. I tillegg er det frilansene også, som polakker og litauere, som tar en tur i ny og ne, sier han.

Bjerke mener bakmennene i Norge sitter veldig trygt. Han tror ikke politiet klarer å ta dem slik de jobber nå. Bjerke mener de er smarte nok til å skjønne at narkosmuglingen må organiseres flere i ledd.

– Hvis politiet spaner, så er det bare på de som er i de nederste leddene. Da er det kun de som blir tatt. I store saker kan det være fem ledd opp til bakmennene, sier Bjerke.

Tilbud og etterspørsel

Bjerke har liten tro på at smuglingen av narkotika til Norge vil stoppe.

– Det er snakk om tilbud og etterspørsel. Så lenge etterspørselen er der, vil det alltid være et tilbud. Og så lenge det er mulig å tjene penger vil problemet alltid være der, sier han.

Statistikken tyder på at Bjerke har rett. 2010 ble et rekordår når det gjelder antall narkotikasaker. Økningen var på 11,6 prosent i forhold til toppåret 2002, viser tall fra Kripos.

I 2010 gjorde politiet mange og store heroin- og kokainbeslag. Antall heroinbeslag var det høyeste siden 2003, og det har kun vært to år hvor det har vært beslaglagt større mengder enn i 2010.

Bjerke tror politiet trenger mer ressurser for å ta bakmennene. – Så lenge politiet kun spaner på det nederste leddet vil dette aldri ta slutt, mener han.

Settes til andre oppgaver

Leder for Norsk narkotikapolitiforening, Lars Holmen, mener problemet er at for mange politifolk blir satt til andre oppgaver enn å jobbe med det de er øremerket til.

– De som driver med oppsøkende virksomhet, og er ute i miljøene, blir stadig oftere satt til andre politioppdrag enn organisert narkotikakriminalitet. Derfor får de ikke benyttet seg av den spesialkompetansen de har, sier Holmen.

– Hvilke konsekvenser får det ?

– Konsekvensene er at politiet står dårligere rustet til å bekjempe denne type kriminalitet. For de fleste politidistrikt vil jeg anta at det er ganske ressurskrevende å få tatt bakmennene, sier han.

Holmen savner en bedre kontinuitet i arbeidet. Han mener politiet selv må ut og oppsøke narkotikamiljøene for å fa tatt bakmennene.

– Narkotika er limet

Politiet sier det nå er flere aktører involvert enn noen gang. Leder for Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, Einar Aas, beskriver kriminalitetsbildet som mer uoversiktlig enn noen gang.

– Narkotika er limet i organisert kriminalitet. De har, enten man liker det eller ikke, lagt seg til en profesjonell kultur. De er fleksible og mobile, og det gjør politiets innsats mer komplisert, sier han.

Aas mener det er vanskeligere for politiet å følge med.

– Nå går kriminaliteten på tvers av organisasjoner. Det er et fortetningsmessig preg over virksomheten, sier Aas.