Konklusjonene i Riksrevisjonens rapport om hvordan norske sykehusbygg og eiendommer forvaltes er dyster lesning.
Ifølge rapporten, som ble offentliggjort torsdag formiddag, viser om lag 40 prosent av alle sykehusbygg «middels kraftige symptomer» på dårlig tilstand.
Med symptomer på dårlig tilstand menes råte, sopp, lekkasjer, vannskader og fukt.
For ti prosent av byggene beskriver Riksrevisjonen symptomene som «kraftige».
- Les også:
- Les også: Truer med å stenge sykehus i Oslo
- Les også: – En meget alvorlig situasjon
– Dyrere for samfunnet
Helseregionene, altså de som sitter med ansvaret for byggene, innrømmer at vedlikehold ikke prioriteres høyt nok.
I stedet for å ta ting underveis venter de til skadene er så store at de må utbedres – og kostnadene øker.
– Vi ser veldig alvorlig på at vedlikeholdsarbeidet ved sykehusene ikke er godt nok, og vi mener dette påfører samfunnet økte utgifter over tid, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
– Blir verre
Helseforetakene regner med at det kommer til å koste 19 milliarder kroner å utføre tre firedeler av oppussingsjobben.
Samtidig hevder tre av fire helseregioner at den tekniske tilstanden i bygningsmassen har blitt verre de sju siste årene.
Alle helseforetakene har vedlikeholdsplaner, men de ansvarlige innrømmer overfor Riksrevisjonen at planene ikke er omfattende nok.
Likevel klarer de ikke fullføre de planene de har.
– Uforsvarlig
En del helseforetak unnskylder manglende vedlikehold med at bygget skal rives snart uansett. Men den forklaringen holder ikke, mener Kosmo.
– Da må det foreligge konkrete planer, sier han.
– Man kan ikke la bygningene forfalle hvis man fortsetter behandlingen i disse byggene, det er etter min mening ganske uforsvarlig med tanke på hensynet til pasientene, fortsetter Kosmo.
– Dårlig planlegging
Rapporten fra Riksrevisjonen har ikke bare sett på standard og vedlikehold, men også planlegging av nye sykehusbygg.
Også her er funnene nedslående.
Ifølge Riksrevisjonen har helseforetakene det altfor travelt når nye prosjekter settes igang:
«Ved tidligfaseplanlegging av investeringer i sykehusbygg blir alternative utbyggingsløsninger i liten grad utredet,» skriver Riksrevisjonen.
Videre viser Riksrevisjonens gjennomgang at de avgjørende valgene ofte tas før utredningene og analysene er klare.
Departementet kritiske til funn
I tillegg blir helseforetakene kritisert for å ha urealistiske økonomiske forventninger når det gjelder driften av sykehuset etter at de nye byggene er på plass.
Ifølge Riksrevisjonen betyr det at foretakene enten forventer for store inntekter eller har for store forventninger til at personalomkostningene skal gå ned.
I sitt svar til Riksrevisjonen påpeker Helse og omsorgsdepartementet at mye av både utstyr og bygninger er nytt.
– Men alt kan ikke utbedres samtidig, heter det i brevet.
Regjeringen er også kritisk til grunnlaget for rapporten. De mener Riksrevisjonen burde ha snakket med ledelsen ved helseforetakene – ikke bare de med ansvar for eiendomsforvaltningen.
De mener også at Riksrevisjonen har vært for sneversynt i måten de vurderer eiendomsforvaltningen på.
– Sykehusene er dynamiske virksomheter, understreker regjeringen.
Riksrevisjonens rapport bygger på spørreskjemaundersøkelser til helseforetakene, analyse av styings- planlegging- og beslutningsdokumenter samt intervjuer.
