Storberget visste om mulig 112-kollaps for fem år siden

Justisminister Knut Storberget og annen politisk ledelse her i landet har fått flere varsler om hull og mangler i beredskapen som skulle stå klar i tilfelle et terrorangrep rammer Norge, men likevel ble ikke manglene utbedret.

Flere av beredskapsutfordringene som har blitt avslørt av øvelser og gjennomganger tidligere, viste seg igjen da et faktisk terrorangrep mot Norge skjedde den 22. juli.

NRK har gått gjennom evalueringsrapporter og statistikk fra politiet. Informasjonen viser at politisk ledelse ikke har tatt tak i flere forhold rundt beredskapen her i landet som de var varslet om:

• Politihelikopteret står stadig mer fast på bakken på grunn av pengemangel, viser tall fra politiet selv
• Stengingen av Grubbegata tok over sju år, selv om både politiet og regjeringen kunne satt fart i prosessen
• Treghet i å få hjelp fra Forsvaret under et terrorangrep ble avslørt allerede under Øvelse Oslo i 2006
• Nødnummeret 112 taklet ikke pågangen under Øvelse Oslo 2006

I flere mediesaker etter terrorangrepet den 22. juli har det kommet frem hvordan nødnumrene både i Oslo, ved Utøya og ellers i landet ikke klarte å håndtere godt nok alle henvendelsene som kom inn.

Les også: Ringte fra hele landet om Utøya:<br /> – Du må ta kontakt med Buskerud
Les også: Politiet måtte bruke faks under redningsarbeidet på Utøya

Politidirektøren har også innrømmet overfor NRK at systemene ved politiets nødsentraler ikke er godt nok.

Disse problemene har derimot vært kjent for både politiet, regjeringen og ansvarlig statsråd Knut Storberget helt siden 2006.

– 112-sentralen hadde problemer med trykket

17. og 18. oktober 2006 øvde alle med ansvar for beredskapen på at Oslo ble rammet av flere terroranslag. Først gikk en bombe av på Stortinget t-banestasjon, deretter kom to nye eksplosjoner på Oslo S og ombord på en buss.

Øvelsen var da den største sivile øvelsen noen gang med over 3000 mennesker fra ca. 40 virksomheter. De som deltok var alt fra den enkelte politimann i gata til regjeringens kriseråd med nettopp Storbergets departement som lederdepartement.

Gjennomgangen av hvordan beredskapen håndterte hendelsene i øvelsen viste at nå frem til politiet på telefon var vanskelig - akkurat slik det også var den 22. juli.

– 112-sentralen hadde kapasitetsproblemer med å ta imot trykket, skriver de som gikk gjennom øvelsen i ettertid.

Gjennomgangen førte til en rapport som blant annet ble gitt til justisminister Knut Storberget og andre politikere som styrer hvilke ressurser som settes inn i beredskapen i tilfelle terror rammer Norge.

I rapporten er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) klare på at det offentlige må se på systemene for nødmeldinger her i landet.

– Behov for gjennomgang av rutiner for oppskalering av kapasiteten ved større hendelser, skriver de i en oppsummering rundt varslingssystemene ved et eventuelt terrorangrep.

Les hele evalueringen: Øvelse Oslo 2006 - Evaluering (pdf)

Vet du noe om terrorberedskapen i norge, eller har et annet tips rundt hendelsene 22. juli? Send NRKs journalister et tips!

– Storberget har ansvaret

Opposisjonen reagerer på at det ikke er tatt ansvar politisk, og at regjeringen ikke har tatt inn over seg utfordringer som var pekt på allerede før 22. juli.

– Den generelle beredskapen er det regjeringen som har ansvaret for, med justisminister Knut Storberget i spissen. Det gjelder både før og ikke minst etter 22. juli, sier justispolitisk talsmann André Oktay Dahl i Høyre til NRK.

Han ønsker ikke å spekulere i hva som kunne vært gjort eller ikke gjort i forbindelse med terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya, men vil ha svar fra Storberget og regjeringen på hva som gjøres framover for beredskapen i Norge.

– Vi krever svar på hva man har tenkt å gjøre for å få en bedre beredskap, sier Høyre-politikeren til NRK.

Blant områdene de vil ta opp med regjeringen er varslingssystemene, antall politifolk på jobb og politihelikopteret opplyser André Oktay Dahl.

– Vi har hatt fokus på det

Justisminsiter Knut Storberget vil derimot ikke innrømme at de ikke har gjort noe siden de fikk vite om problemene politiets nødnummer 112 møter ved store kriser.

– Jeg er sikker på at dette er noe både politiet og vi har hatt stort fokus på i årene etter denne øvelsen. Det gjelder kommunikasjonsforholdene i politiet generelt, og vi har blant annet startet et prøveprosjekt med å samlokalisere nødetatene i Drammen og jobber med å etablere et felles nødnummer som vil ha bedre kapasitet, sier Storberget som likevel understreker at ett nødnummer er noe som fortsatt er omstridt og ennå ikke tatt en endelig beslutning rundt.

Storberget mener også at han som justisminister har bidratt mye ved å styrke politiets bemanning de siste årene, og at dette også bidrar for å ta bedre imot nødmeldinger.

Justisdepartementet ser på mulighetene for å etablere ett felles nødnummer for både politi, brann og helse. Først tre år etter terrorøvelsen sendte Storbergets departement ut et forslag om dette på høring, og saken er fortsatt til behandling i departementet.

Hvorfor har dere ikke faktisk gjort noe med problemene ved nødnummeret 112?
– Da legger dere til grunn at det ikke er fulgt opp. Det er jeg uenig i, for jeg mener både politiet rundt i landet Politidirektoratet og regjeringen har hatt fokus på dette. Hele kommunikasjonssituasjonen for politiet er ganske anderledes enn for bare noen år siden med blant annet det nye nødnettet som nå bygges ut over hele landet, svarer Storberget.