– Det er ingen hemmelighet at jeg ser store fordeler ved ett nødnummer. Men det er stor motstand, og da må regjeringen ta en beslutning om det, sier Storberget til VG.
I går besøkte justisministeren nødetatene i Søndre Buskerud som har sittet under samme tak siden 2009. I sjetteetasje sitter sentralene til nødnumrene 110, 112, og 113 vegg i vegg.
– Ved store hendelser er et tett samarbeid en stor fordel. Å slippe å ringe hverandre kan vi spare mye tid på, sier operasjonsleder hos politiet, Olav Myrvold til NRK.
- Les også: Forsøkte å ringe politiet flere ganger
- Les også: 22. juli-beredskapen under lupa
Kan komme raskere enn planlagt
Etter terroren 22. juli, og telefonkaoset som fulgte, kan det komme raskere enn planlagt og få ett felles nødnummer.
– Flere elementer fra det som skjedde 22. juli taler i retning av felles nødnummer, sier Storberget til VG.
Allerede i mai 2008, i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, meldte regjeringen at den «tar sikte på» at det innføres ett felles nødnummer - 112 - og at brann, politi og helsevesen får syv eller åtte felles sentraler rundt i landet, skriver VG.
– Selv om det er tre adskilte sentraler så har vi god erfaring. Hvis dette blir videreført tror jeg vi er på rett vei, sier visepolitimester Jan Erik Strøm til NRK.
– Hadde vært en fordel 22. juli
Fagdirektør Finn Mørch Andersen i Justisdepartementet sier ett felles nødnummer og større alarmsentraler hadde vært en stor fordel 22. juli.
– Hvis vi hadde hatt et system slik vi har foreslått ville vi hatt mye større kapasitet til å betjene de samtalene som kom inn, sier Mørch Andersen.
Helsepersonell har vært skeptiske til ett felles nødnummer, blant annet av hensyn til taushetsplikten. Dette siste bekymrer ikke Lise-Mette Lindland, seksjonsleder for AMK-sentralen på toppen av politihuset.
– Vi opplever ikke det som helsenorge frykter, at vi skal bli lurt til å si ting til politiet som vi egentlig ikke kan si, sier Lindland.