Hopp til innhold

Ringte fra hele landet om Utøya:<br /> – Du må ta kontakt med Buskerud

22. juli avslørte det pårørende mener er en alvorlig systemsvikt ved politiets nødtelefon 112. Fortvilt ringte de nødnummeret fra hele landet, men beskjeden var at de måtte ringe til Buskerud - der alle linjer var allerede var overbelastet.

Trine Aamodt og Utøya (montasje)

Trine Aamodt mistet sønnen sin under massakren på Utøya, men han rakk ringe henne og be om hjelp til å varsle politiet.

Foto: Marius Arnesen, Terje Haugnes / NRK

Da Anders Behring Breivik gikk i land på Utøya og startet massakren den 22. juli prøvde ungdommene på AUFs sommerleir alt de kunne for å få tak i politiet.

Svært mange ungdommer tok opp mobiltelefonen og slo politiets nødnummer 112, men både mobiltelefonsystemene i området og den lokale 112-sentralen klarte ikke å ta unna pågangen.

Da ringte ungdommene til familie og venner over hele landet.

Utøya-kort for Diderik Aamodt Olsen

En av eiendelene som familien til Diderik Aamodt Olsen har fått tilbake er kortet han hadde på Utøya som en del av arbeidsgjengen til sommerleiren.

Foto: Terje Haugnes / NRK

De pårørende ringte så til nødnumrene fra der de var, og kom til 112-sentraler over hele landet. Alle som ringer til nødnumrene sendes automatisk til den nærmeste nødsentralen geografisk.

– Mamma de skyter her

En av dem som fikk en slik telefon var moren til 19 år gamle Diderik Aamodt Olsen som druknet ved Utøya etter først å ha blitt skutt.

– Jeg fikk en telefon fra Diderik, og han hvisket i telefonen: «Mamma de skyter her», forteller Trine Aamodt.

Trine Aamodt

Trine Aamodt prøvde å videreformidle fra sønnen til politiet hva som skjedde på Utøya.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Hun fikk den fryktelige telefonen fra sin sønn som var på AUFs sommerleir på Utøya. Diderik hadde selv prøvd å ringe til politiet fra øya.

– Vi vet ingenting, vi bare gjemmer oss, men du må ringe politiet for vi kommer ikke frem. Du må ringe til politiet, var det han sa til meg på telefonen, sier moren hans til NRK.

Trine Aamodt kastet seg da over telefonen hjemme i Oslo og ringte til 112. Hun kom først ikke gjennom, og ringte derfor til den medisinske nødtelefonen 113 som forstod alvoret og satte henne over.

Da Aamodt omsider kom gjennom til politiets nødsentral i Oslo fortalte hun at sønnen hadde ringt livredd fra Utøya der det foregikk skyting, men de ville motta ikke nødmeldingen.

– Nei, men da må du ta kontakt med det lokale politikammeret i Nordre Buskerud. Du må ta kontakt med dem, sa de som tok telefonen hos politiet i Oslo, forteller Trine Aamodt.

Operasjonssentralen til politiet på Hønefoss

Her på politiets operasjonssentral på Hønefoss ble telefonlinjene til Nordre Buskerud politidistrikt svært overbelastet den 22. juli.

Foto: NRK

Ba folk stille seg i kø der køen var lengst

Moren til Diderik Aamodt Olsen var ikke den eneste som fikk denne beskjeden.

NRK har vært i kontakt med pårørende fra store deler av landet som kan fortelle at også de kom gjennom til politiets nødsentraler der de bor, og fikk beskjed om at de hadde ringt feil.

Pårørende i Oslo, Hedmark, Troms, Østfold og Finnmark forteller at de følte at det var lite hjelp å få på nødnummeret der de bodde.

Les også: Ble ikke trodd da han varslet om skyting på Utøya

De fikk beskjed om at de heller måtte ringe direkte til Nordre Buskerud politidistrikt på Hønefoss, og de som tok telefonen rundt om i landet visste svært lite om hva som skjedde og kunne ikke videreformidle noen melding.

Magne Rustad

Stabssjef Magne Rustad forteller at det var en veldig stor påkjenning å sitte på sentralen til politiet på Hønefoss.

Foto: NRK

Hos Nordre Buskerud politidistrikt ble telefonlinjene tidlig overbelastet. Politiet har tidligere opplyst at det til en hver tid var rundt 40 telefoner som ventet på linjene i nødsentralen der.

– Det kom inn veldig mange meldinger om det samme, og operasjonssentralen vår ble fullstendig nedringt, sier stabssjef Magne Rustad i Nordre Buskerud politidistrikt til NRK.

Likevel kom det stadig flere telefoner inn på linjene til politiet på Hønefoss. Når ungdommene ikke kom gjennom fra Utøya og de pårørende ikke fikk svar fra andre nødsentraler ringte enda flere til 112-sentralen i Nordre Buskerud.

– Det var en veldig vanskelig situasjon å takle. Det kom inn meldinger fra mange ulike kanter, og det var en veldig stor påkjenning for de som satt på jobb å føle at de ikke strakk til. Vi har aldri opplevd noe lignende. Selv om vi er vant med krisesituasjoner var dette helt eksepsjonelt. Det var ekstremt vanskelig og vi måtte prioritere hardt, sier stabssjef Rustad om jobben hans folk måtte gjøre.

– Vet ikke helt hva de driver med der oppe

Trine Aamodt fortsatte å ringe og de hun snakket med på politiets nødsentral i Oslo hadde ikke noe klart svar på hva som ble gjort med saken. Derimot fikk den fortvilte moren beskjed om at politiet i Oslo heller ikke visste helt hva som skjedde.

– Ja, jo. Vi har jo fått noen andre henvendelser om det, men jeg vet ikke helt hva de driver med der oppe, er svaret jeg får fra politiets nødnummer. De ber meg om å fortsette å ringe til det lokale politidistriktet, forteller Aamodt.

Hun måtte ta seg sammen hver gang hun fikk beskjed om å ringe et annet nummer. Som mor følte hun at hun måtte si fra, og håpte de kunne gi et svar på om meldingen var kommet frem.

– Ærlig talt sønnen min ringer meg fra Utøya. Nå ringer jeg nødtelefonen. Han ringer meg fra Utøya, er redd og de blir beskutt. Nå har jeg meldt fra om dette, ikke sant, måtte hun spørre politiet om.

Hun ringer etter hvert også til Nordre Buskerud politidistrikt og kommer gjennom etter mange forsøk. Heller ikke der vet de stort om hvordan situasjonen på øya faktisk er.

– Derfor politiet skal evalueres

Det overordnede organet for politiet landet rundt er Politidirektoratet. De vet ennå ikke detaljene om hvordan innringere ble håndtert dagen terroren rammet Norge. De vet likevel at belastningen på systemene var svært stor.

Wenche M. Bjørngaard

Wenche M. Bjørngaard i Politidirektoratet forstår at de pårørende vil ha svar.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Jeg forstår veldig godt at de som opplevde å ikke få kontakt med politiet den 22. juli føler at det var forferdelig og er fortvilet. Politiet har mye erfaring med å snakke med folk også i kriser, men denne dagen ble vi satt på ekstreme utfordringer både menneskelig og teknisk også i politiet, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Wenche Bjørngaard i Politidirektoratet til NRK.

Hun opplyser at det var veldig stort press på alle politiets nødtelefoner den 22. juli.

Hva tenker dere om at folk fikk beskjed om at de hadde ringt feil?
– Jeg forstår at publikum, og spesielt de pårørende og overlevende, etter hendelsene den 22. juli har mange spørsmål. Det er nettopp derfor politidirektøren har satt i gang en omfattende evaluering nå som skal forsøke å finne svarene på alle disse spørsmålene, sier Bjørngaard til NRK.

Ifølge Politidirektoratet skal de første svarene fra denne evalueringen komme allerede neste måned, men den endelige rapporten kommer først i februar neste år.

AKTUELT NÅ