Hopp til innhold

Krever minst 300.000 kroner i oppreisning til hvert terroroffer

Erstatningskravene for overlevende og etterlatte etter terrorangrepet 22. juli vil trolig bli på flere hundre millioner kroner. Bistandsadvokatene varsler at de vil kreve fra 300.000 kroner og oppover for hver og en av de berørte.

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen hos advokatkontoret Stabell, har så langt 40 klienter. Hun og de andre 135 bistandsadvokatene som hittil er oppnevnt, har 300.000 kroner som en nedre grense for oppreisningskravene etter terrorangrepene 22. juli.

Foto: Alf Ivar Martinsen / NRK

– Vi vil kreve i hvert fall 300.000 kroner når vi snakker om angrepet i regjeringskvartalet, sier bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen til NRK.

Etter det NRK erfarer, har bistandsadvokatene da tatt utgangspunkt i en sak der Høyesterett i 2005 utmålte 300.000 kroner i oppreisning til en kvinne som var blitt utsatt for et bombeangrep av sin mann.

Høyere for Utøya-ofre

For de overlevende og etterlatte etter massakren på Utøya, blir trolig oppreisningsbeløpet for hver enkelt enda høyere.

– På Utøya var det en jakt og en kampsituasjon, som er enda verre. Det går ikke an å måle dette i penger, men jeg antar at vi snakker om 300.000 kroner og videre oppover, sier Larsen.

Rundt 570 personer overlevde terrorangrepet på Utøya. Tar man utgangspunkt i en oppreisning på minst 300.000 kroner til hver av dem, er man allerede oppe i totalt 171 millioner kroner. I tillegg kommer de etterlatte, samt ofre for bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Og dette er bare oppreisningen.

– Det blir store beløp, for oppreisningen er jo bare en liten del av erstatningskravene. Det vil trolig være mange hundre millioner i bare erstatningsoppgjør i denne saken, sier Larsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utøya

Mange har tent lys og lagt ned blomster for de 69 som døde etter massakren på Utøya.

Foto: Andersen, Kristoffer Øverli / SCANPIX

Slipper å bli part i rettssaken

Rundt 500 overlevende og etterlatte har så langt fått oppnevnt advokat, og det er ventet at tallet til stige til nærmere 1000.

Sorenskrivar Geir Engebretsen

Sorenskriver Geir Engebretsen er glad for at regjeringen har åpnet for en hurtigbehandling av erstatningskravene.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Det nye er at de nå selv kan slippe å bli en part i rettssaken. For første gang har justisministeren åpnet for en hurtigbehandling av kravene, slik at de etterlatte og overlevende etter terrorangrepene kan få utbetalt oppreisning selv om rettssaken mot Anders Behring Breivik ikke er gjennomført.

– Regjeringen har åpnet for at alle som har erstatningskrav i denne saken, kan fremme det i kontoret for voldsoffererstatning uavhengig av strafferettssaken. Det er altså mulig å få en behandling uten å bli en part i selve rettssaken mot Behring Breivik, sier Geir Engebretsen, sorenskriver i Oslo tingrett.

Det er en fordel både for gjennomføringen av rettssaken og for ofrene selv, mener Engebretsen.

– Skulle saken blitt gjennomført med mange hundre erstatningskrav, hadde det blitt en helt uhåndterbar sak. For mange av de fornærmede vil det være en stor fordel å få avsluttet dette utenom behandlingen i domstolen. Da vil de raskere kunne komme videre med livet sitt og få en mindre belastning.

AKTUELT NÅ