Krangler høylytt om sikkerhetstiltak

Minutter før klokka 15.25 fredag 22. juli kjørte Anders Behring Breivik bombebilen helt fram til høyblokka ved statsministerens kontor.

Eksplosjonen som fulgte drepte åtte personer.

I ettertid har flere krevd svar på hvorfor Grubbegata, veien som leder til høyblokka, ikke var stengt for trafikk.

Stat mot kommune

– Oslo kommune var for trege, sier regjeringa.
– Regjeringa kunne stengt gata selv, svarer kommunen.

• Les også: - Kunne ha sperret Grubbegata
• Les også: Sikkerhetstiltak ble utsatt

I Dagsrevyen i går sa byrådslederen i Oslo, Stian Berger Røsland fra Høyre, at regjeringa kunne valgt en raskere prosess for å stenge Grubbegata i regjeringskvartalet.

– Man kunne valgt en statlig reguleringsplan på et hvilket som helst tidspunkt i denne prosessen, sa Berger Røsland.

Arbeiderpartiets fornyings- og administrasjonsminister, Rigmor Aasrud, kaller uttalelsen «en fallitt».

– Det er lokale politikere som skal vedta reguleringsplaner i de aller, aller fleste tilfellene, sier hun.

Hun mener Oslo kunne ha behandlet saken raskere, og påpeker at kommunen brukte fem år på å gi tillatelse til stenging.

Ifølge Aasrud er det svært uvanlig at departementet tvinger gjennom statlige reguleringsplaner.

– Staten gjør det i gjennomsnitt én gang i året, når det er store konflikter og det er kompliserte reguleringssaker. Det å få stengt av Grubbegata er jo ikke en komplisert reguleringssak, sier Aasrud.

– Men hvorfor tok det fem år?

– Det må man nesten spørre Oslo kommune om. Det var jo en negativ innstilling fra byrådet. Det ble øvd betydelig politisk press fra regjeringens sin side for å få til en annen løsning.

– Uvanlig med overstyring

En statlig reguleringsplan betyr at regjeringen tar avgjørelsen. Kommunepolitikerne behandler ikke saken selv, og saksbehandlingstida vanligvis betydelig kortere.

Ifølge jussprofessor Hans Petter Graver er det ingenting i veien for at regjeringa kunne ha vedtatt en statlig reguleringsplan i Grubbegata.

– Men det ville vært ganske uvanlig i en sak som dette, sier han til NRK.

– Hvorfor det?

– Fordi den skal brukes der hvor det er sannsynlig eller grunn til å tro at kommunen ikke vil følge opp sine reguleringsforpliktelser i forhold til overordnede hensyn, og det var det vel egentlig ingen grunn til da denne saken startet.

Graver, som er ekspert i offentlig rett, sa til NRK i går at politiet på eget initiativ kunne ha stengt Grubbegata.

– Hvis politiet hadde ment at det forelå en endret trusselvurdering som gjorde at det var fare for angrep på regjeringskvartalet, kunne de satt opp fysiske sperringer og stengt gaten - inntil man hadde fått en regulær stengning etter plan- og bygningsloven på plass, sier Graver.