13.000 elever kunne ikke nok norsk

Ifølge Utdanningsdirektoratet og Oslo kommune er tre av fire fremmedspråklige osloelever født i Norge. Men til tross for at de er født i landet, må seks av ti ha spesialtilpasset norskundervisning.

Les også: Osloskole bryter opplæringsloven
Les også: Læreropprør mot konstant prøvepress
Les også: Oslobarna leser best

Årsaken er at de kan så dårlig norsk når de begynner på skolen at de ikke klarer å følge en vanlig klassetime.

Siste skoleår gjaldt dette 13.000 barn.

– De har ofte mangel på ord. Ordforådet er preget av elevenes egen hverdag, enten det de prater hjemme eller det de tilfeldig hører andre steder dersom de ikke snakker norsk hjemme, sier assisterende rektor Astrid Madsen på Mortensrud skole.

Flertall av minoritetselever

Samtidig viser tall NRK har fått tilgang til at minoritetselever er i flertall på en stor del av grunnskolene i Oslo.

Ved 58 av Oslos 138 grunnskoler utgjør minoritetselever mer enn halvparten av elevene.

Ved 24 av disse utgjør minoritetselevene mer enn to av tre elever.

Politikerne i hovedstaden er i villrede om norskutfordringen.

– Det er først og fremst foreldrenes ansvar å få sine barn i stand til å være forberedt til første skoledag, sier leder i Oslo Frp, Christian Tybring Gjedde.

Han mener fremmedspråklige foreldre må snakke norsk med barna hjemme selv om dette ikke er deres eget morsmål.

– Gratistimer i barnehagen

Ap og SV sier de ser gode resultater av gratistimer i barnehage.

– Derfor går vi til valg for å sørge for at alle tre, fire og femåringer skal ha tilbud om gratis halvdagsplass i barnehagene. Det vet vi vil lære barna norsk før de begynner på skolen, sier SVs Heikki Holmås.

Han mener mye av skylden på problemet ligger på nettopp Tygring Gjedde og Frp.

– Frp har styrt denne byen i 16 år, og byen er delt i to. Folk som har godt med penger bor på den ene siden av byen, og folk som har dårlig med penger bor på den andre siden, og vi har fått skiller som følger de etniske skillelinjene, sier Holmås.

Ikke innvirkning på karakteren

Og det er det siste, nemlig sosiøkonomiske forhold, som påvirker skoleresultatene. Ikke språket eller andelen flerkulturelle på skolen.

I rapporten «Elevsammensetting, frafall og karakterer i Oslo» som ble utarbeidet på Universitetet i Oslo i 2010, går det frem at andelen minoritetselever på en skole har liten eller ingen innvirkning på resultatet.

Det som påvirker resultatene er sosioøkonomiske forhold som foreldrenes inntekts- og utdanningsnivå.

Holder man disse forholdene utenfor er det liten forskjell mellom minoritets- og majoritetselevers skoleprestasjoner.