22. juli forvandlet en bombe arbeidsplassen hennes til et terrormål. Oddveig Håvelsrud er seniorrådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet, men var ikke på jobb
.17 dager senere er hun på Johan Nygaardsvolls plass sammen med opp mot et par tusen kollegaer.
De har fått arbeidsplassen sin ødelagt. Åtte personer ble drept i bombeangrepet. Mange har mistet venner og kollegaer.
– Det er uvirkelig, og det føles trist og meningsløst. Det er jobben min, sier Håvelsrud om det hun ser.
Les:
På hytta da det smalt
Hun var raskt tilbake på jobb etter terrorangrepet, men har ikke kommet så tett på ødeleggelsene før nå. Hun sier at hun har gruet seg til denne dagen, at den er en påminnelse om det som har skjedd.
– Det er så trist. Jeg var redd for å begynne å gråte. Akkurat som om det gjør noe.
Håvelsrud sier hun har vært heldig. Hun var på hytta da det smalt.
– Jeg var følgebil til en niese som var ute og trente på rulleski, og tenkte at det var deilig å bare sitte i bilen og høre på radio. Plutselig kom de kryptiske meldingene om en eksplosjon i regjeringskvartalet.
– Jeg fikk noen telefoner underveis, men det var først da jeg så de første TV-bildene at jeg forstod hva som hadde skjedd, sier hun.
Seniorrådgiveren sier hun var preget av sjokk, vantro, hodepine og gråt i timene etterpå. Den kvelden gikk hun tidlig til sengs. Først dagen etter måtte hun ta inn over seg det som hadde skjedd
.– Aldri det samme igjen
Håvelsrud sier hun tvang seg tilbake på jobb bare noen dager senere, mest for sin egen del egentlig.
Kontoret hennes i R5 er nesten uberørt. Noen få vinduer er borte, og at permene flyttet seg 10 centimeter ut, selv om bygget ligger på andre siden av Høyblokka, viser at det har vært sterke krefter i sving.
Kanskje blir arbeidsdagene aldri de samme igjen, mener hun.
– Vi gjør jobben vår. Det må vi jo. Men noe er annerledes. Jeg greier ikke helt å sette fingeren på det, men vi har mer tid til hverandre og snakker mer sammen. Det er en rolig stemning. Jeg opppever noe av den samme stillheten og ettertenksomheten som jeg har opplevd andre steder i sentrum etter 22. juli.
- Les:
Det er akkurat slik det er å være på minnemarkeringen for de ansatte i departementene. Folk smiler og snakker sammen. De hilser på kollegaer de ikke har møtt siden ferien startet.
Solen stikker frem gjennom et sprukket skylag. Vinden virvler opp støv fra det knuste regjeringsbygget. Ledninger henger fra taket i den sprengte resepsjonen.
En rolig fasade
Statsminister Jens Stoltenberg kommer, og det blir helt stille. Løvet i trærne i alleen opp mot Høyblokka risler nesten umerkelig. En hvit duk som dekker Høyblokka, blafrer lett i vinden.
Det er en rolig fasade for det ødelagte bygget. Kontrasten til det som skjedde 22. juli, er enorm.
- Les også:
Ole Edvard Antonsens trompet bryter stillheten før Stoltenberg tar ordet.
Statsministeren skryter av hvordan de ansatte har taklet dagene etter angrepet og legger ned en rød rose til minne for ofrene og pårørende.
- Les sak og se video:
Gjenerobrer hverdagen
Ragnhild Nordaas, som er konstituert ekspedisjonssjef i Arbeidsmiljøavdelingen i Arbeidsdepartementet, avløser ham. Hun sier de trygge rammene på en arbeidsplass de var stolte av, er knust til pinneved.
Hun siterer en kollega som har uttrykt at det er en del av henne som er revet bort etter at bomben ødela store deler av Regjeringskvartalet.
– Det føles som en evighet, men det har bare gått 17 dager, sier hun.
Minnemarkeringen er samme dag som mange kommer tilbake fra ferie og har sin første dag på jobb etter at bomben gikk av. Nordaas minner sine kollegaer på at de må passe på hverandre, og at det gjelder også det store flertallet som ikke var på jobb.
– Vi må gjenerobre hverdagen. Ta arbeidsplassen vår tilbake, sier hun.
- Les også: