Norge syder av engasjement

Sjelden har frivillighets-Norge fått så mye oppmerksomhet som nå. De grusomme hendelsene 22. juli satte en vekker i de fleste, og hos mange har det ført til et engasjement som man gjerne vil bruke til noe nyttig.

Spesielt Røde Kors og Norsk Folkehjelp var godt synlige gjennom hele det første katastrofedøgnet med alle sine frivillige hjelpemannskaper, noe som sannsynligvis også inspirerte mange som satt foran TV og gjerne ville bidra selv.

«Hjelpeguide»

Er du blant dem som gjerne ønsker å bidra med noe, men ikke helt har oversikt over hvem som trenger frivillige, hvilke organisasjoner du kan støtte med penger, eller hvilke politiske partier som er der ute? Da har vi laget en liten guide som kan hjelpe deg på vei.

Tirsdag 2. august kan Røde Kors melde om at de har fått over 650 nye innmeldinger. Hovedandelen av disse er unge mennesker.

– Dette er langt over det normale for tilsvarende periode, sier Sven Mollekleiv, president i Røde Kors Norge.

En annen gruppe som kan melde om økt engasjement, er natteravnene. Uten at det kan fastslås at det økende antallet frivillige kommer som en følge av terrorangrepene, melder prosjektansvarlig Tom Anders Stenbro i Tryg at de har fått «en god del» nye natteravner i løpet av sommeren.

– Men vi har absolutt bruk for flere, over hele landet. I utgangspunktet sier vi at alle som har lyst, skal få delta, sier Stenbro til NRK.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ingen forpliktelser

De eneste kriteriene som stilles, er at natteravnen er en oppegående, voksen person (over 18 år) som har lyst til å bidra. En natteravn er ikke en vakt, men en som bare skal være til stede, og være der for ungdommene.

– Noen går natteravn 1-3 ganger i året, andre har mulighet veldig ofte. Det er varierende hvor mye tid man har, men for oss er det viktig at også de som bare har mulighet en sjelden gang registrerer seg som natteravn, forteller prosjektlederen.

– Det er en veldig enkel måte å vise engasjement og tilstedeværelse på.

Les også: - Har ikke samvittighet til å presse AUF-ere til å stille opp

Fokus på menneskerettigheter

Det er imidlertid ikke bare frivillige organisasjoner som får glede av engasjementet som brer seg i befolkningen. I forrige uke meldte flere hjelpeorganisasjoner om at det i dagene etter angrepene hadde vært en enorm givervilje blant befolkningen . Og så godt som alle politiske partier kunne melde om medlemsvekst.

Les også: Flere melder seg inn i partiene

Men også menneskerettigheter har fått et fornyet fokus etter 22. juli. Amnesty International Norge forteller at de har fått fem ganger så mange nye medlemmer denne uken, enn i en vanlig ferieuke.

– At så mange personer har meldt seg inn etter 22. juli, ser vi på som et tegn på at Amnesty står for verdier de ønsker å belyse, og som er stikk i strid med hva gjerningsmannen ønsket, sier generalsekretær John Peder Egenæs til NRK.no.

– Våre medlemmer er ikke bare inntektskilder, vi vil at folk skal bruke sin stemme. Enten det er til støtte for demokratiforkjempere, for å løslate politiske fanger, eller for å stanse henrettelser. Jo flere vi er, desto tydeligere høres vi i verden, uttaler Egenæs.

Les også: Tror flere unge vil stemme

I kø for å gi blod

Umiddelbart etter bombeeksplosjonen i Oslo, ble det meldt om blodmangel ved sykehusene i hovedstaden . Mange blodgivere møtte opp for å bidra, og i ettertid har enda flere fått øynene opp for viktigheten av å gi blod.

– I løpet av den siste uken har over 1000 nye blodgivere meldt seg bare i Oslo, forteller daglig leder i Blodbanken, Elisabeth Rosvold, til NRK.no.

Hun er glad for at så mange ønsker å bidra også i etterkant av de grusomme hendelsene, og bemerker at med så stor pågang, kommer det til å ta litt tid før alle blir kontaktet.

– Da får man en time der vi gjør et lite intervju, og tar en blodprøve som types og testet. Hvis alt er i orden, kan man komme tilbake etter 4-6 uker for å gi blod, forklarer Rosvold.

Hjelpekorpsene er populære

Røde Kors kunne allerede forrige helg konstatere at nesten 2000 nye blodgivere i hele landet hadde registrert seg på nettsiden giblod.no.

– Inkludert tallene for den siste uken, er det rekordmange som har meldt seg. Til i dag har 2801 blodgivere meldt seg til Røde Kors. Det er 30 prosent av alle som vanligvis melder seg i løpet av et helt år, sier president Sven Mollekleiv.

Noen av de som utmerket seg mest under tragedien på Utøya, var organisasjonens mange hjelpekorps. Røde Kors hadde 37 båter med i søk rundt Utøya, og totalt var 300 frivillige engasjert i søk etter savnede og for å gi omsorg til berørte og pårørende ved Sundvollen.

– Vi har opplevd at folk har engasjert seg sterkt. Særlig hjelpekorpsene opplever at mange ønsker å være med å bidra. Dette setter vi stor pris på, og situasjoner som dette viser også hvordan frivillige rundt om i hele landet kan bidra på mange måter både der hendelsene oppstår, og ikke minst i sine lokalmiljø, forteller Mollekleiv.

– Røde Kors har mange ulike aktiviteter hvor frivillige kan bidra. For å bli hjelpekorpser trengs en god del kurs og opplæring, men det finnes også mange andre måter å delta på. Rundt om i hele landet gjør frivillige hver dag en innsats, som besøksvenner, leksehjelpere eller flyktningeguide for å nevne noe, sier Mollekleiv.