Nekter å la seg undersøke av norske leger

Sørheim og Husby ble torsdag oppnevnt som sakkyndige i terrorsaken, og har dermed ansvaret for å jobbe frem gjeringsmannens profil, og stille en eventuelt diagnose.

Psykiaternes konklusjoner blir helt avgjørende i den kommede rettssaken mot Behring Breivik, som trolig finner sted i 2012.

1. november

Under en pressekonferanse fredag opplyste politiet at de to legene trolig begynner å undersøkelse siktede i løpet av neste uke.

De har fått frist til å komme med sin konklusjon 1. november, ifølge Hjort Kraby.

Om Behring-Breivik vil snakke eller ikke er opp til ham selv.

– Han har i utgangspunktet sagt at han ikke ønsker å snakke med sakkyndige fra Norge, bekrefter politiadvokat i Oslo Pål Fredrik Hjort Kraby overfor NRK.

I sitt private manifest skriver Behring Breivik at han ikke har tiltro til norske sakkyndige. Han har derfor stilt krav til at de sakkyndige er utenlandske uten å spesifisere hvilket land de skal komme fra, skriver Dagbladet.

Kan snu i døra

– Han kan langt på vei nekte å snakke med folk, bekrefter rettspykiater Pål Grøndahl overfor NRK.no.

– Jeg har erfaring med at politiet har hentet siktede til rettspsykiaterne. Den siktede kan velge å bare snu i døra, og vi opplyser at de ikke er forpliktet til å snakke med oss.

Det skyldes blant annet at vanlig taushetsplikt ikke gjelder i forhold til retten, som har bestilt vurderingen.

– Jeg har opplevd svært sjelden at den som skal vurderes sier: Da går jeg. De fleste velger å snakke med oss, sier Grøndahl.

Risiko å ikke snakke

Rettspsykiaterne vurdering av personen til retten skal være med på å avgjøre om den siktede var tilregnelig og kan rettsforfølges på normal måte.

Får ikke rettspsykiaterne gjennomføre én eneste samtale med Anders Behring Breivik vil de måtte basere seg på annen dokumentasjon, og de vil da bruke rettsaken som grunnlag for vurderingen sin.

– Riset bak speilet er at vi kan bli kalt inn til de rettslige høringene. Da opplyser vi om at personen bare vil bli vurdert fra rettsmøtene, og det vi kan lese fra papirer, sier Grøndahl.

Rettpsykiateren forteller at en del tiltalte i retten da velger å svare på spørsmål fordi de vanligvis ikke ønsker å sette seg selv i et dårlig lys.

– Mange vil heslt ikke fremstå som vrangvillige når retten ser på, og det er mulig for dem å stille spørsmål undeveis i rettshøringen. Dermed velger de gjerne å svare, forklarer rettspykiateren.

Stiller krav

Etter at han ble pågrepet av politiet har Behring Breivik stilt en rekke ulike krav til politiet.

Blant annet har det kommet frem at 32-åringen har stilt spesifikk krav for å forklare seg om ytterligere to terrorceller som han har påstått eksisterer.

Politiet har fortalt at avhørene i helgen har forsøkt å komme videre i etterforskningen av manifestet og påstanden om cellene, men kravene har gjort at politiet ikke har kommet videre.

– Han hadde krav til for å si noe om de to andre cellene, men vi kunne ikke akseptere disse kravene, har politiadvokat Pål Fredrik Hjort Kraby fortalt.

I dag bekreftet også politiet at Anders Behring Breivik nekter politiet å ta bilde av ham.

– Han har ikke samtykket til det. Det er en rettighet man har som siktet, og da må vi gå til tingretten for å få medhold i at vi skal ta bilde av ham, sa politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby på dagens pressekonferanse.

Ville stille i uniform

Også i forbindelse med fengslingsmøtet mandag denne uka skal Behring Breivik ha satt krav.

Den siktede ønsket å stille i Oslo tingrett iført en egenlaget uniform, men da han kom til retten var han kledd i en vanlig rød genser.

Ifølge VG Nett ble rettsmøtet forsinket i en halvtime fordi 32-åringen stilte krav om at politiet måtte reise til hans leilighet på Skøyen før han møtte i retten og hente uniformen.

Ønsket ble avvist av tingrettsdommeren, som gjorde det klart «at siktede ikke skulle fremstilles i uniform fordi det ville stride mot alles verdighet, virke unødvendig forstyrrende, provoserende og krenkende».