Plan A var å skaffe 25 millioner kroner som skulle gå til å bygge opp en europeisk anti-islamsk organisasjon.
Det går fram av Breiviks manifest «2083 – A European Declaration of Independence». Ett av formålene med en slik organisasjon skulle være å spre manifestet, skriver Finansavisen.
Breivik skal ha startet finansieringsfasen i 2002 med et enkeltmannsforetak i eget navn, som tre år senere skiftet navn til E-Commerce Group og hadde syv ansatte i fem land.
Tapte penger på børsen
I 2005 hadde han bygget opp en kapitalbase på 4 millioner kroner. De tre neste årene skal Breivik ha tapt 2 millioner kroner på spekulasjon i aksjer og råvarer.
Det var angivelig da han gikk over til plan B – en militær operasjon som virkemiddel for å skape oppmerksomhet rundt manifestet.
Den terrorsiktede nordmannen sparte penger ved å flytte hjem til moren sin og selge eiendeler, i tillegg til at han skaffet seg flere kredittkort. De siste månedene før terroraksjonen slet han mer og mer med finansene.
«Jeg var i en alvorlig kredittskvis (...) Dette problemet kunne sabotere hele prosjektet», skriver Breivik i dagboknotatene 17. juni.
– Jens og Jonas ikke viktige nok
De to mektigste politikerne i Norge skal aldri ha vært mål for massakren på Utøya.
Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre var angivelig ikke viktige nok til å bli drept.
Ifølge dagbladet.no kommer det fram i politiavhørene at det var helt kalkulert fra Anders Behring Breiviks side å angripe Gro Harlem Brundtland, som han har kalt «landsmorderen», og ikke stats- og utenriksministeren.
De to sistnevnte er viktige i nåtida, men ikke mer enn to ledere i mengden i det store perspektivet. Ingen av dem ville få samme historiske posisjon som Gro Harlem Brundtland.
Forlot Utøya noen timer før
Hun besøkte Utøya bare timer før massakren var et faktum. Gahr Støre og Stoltenberg sto på programmet for AUF-sommerleiren henholdsvis dagen før og etter Harlem Brundtland var der.
Bombeangrepet mot Regjeringskvartalet kan ha vært en avledningsmanøver, ifølge politiets etterforskning.