Frykter skoletvang på sommeren dreper motivasjonen

– Hvis man ikke liker spekesild så er ikke doble porsjoner tre ganger om dagen det som skal til.

Slik kommenterer skoleforsker ved NTNU, Trond Buland, forslaget fra Høyre i Oslo om å gjøre sommerskole obligatorisk for elever som stryker i matematikk eller norsk.

• Les også: Vil ta sommerferien fra strykkandidater

Han tviler på at skolesvake elever vil få bedre karakterer om de tvinges til å tilbringe deler av sommerferien på skolebenken.

Skeptiske pedagoger

Høyrepolitiker og skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, er uenig.

– Hvis du ikke kan de grunnleggende ferdighetene i matte, så er ikke svaret at du skal ha mindre matte. Det er ingen vei utenom, slår han fast.

Håvard Tjora, læreren kjent fra tv-serien «Blanke Ark», har stor tro på intensive undervisningsopplegg rettet mot faglig svake elever. Han mener også at sommerskole er et strålende tiltak.

Likevel stiller han seg tvilende til Ødegaards forslag.

– Hvis man er dårlig motivert etter ti år uten å ha fått til skolen – hvor motivert blir man av å bli pålagt skole i ferien?

Også professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, mener tvang kan virke både demotiverende og stigmatiserende for elever som allerede sliter med lav motivasjon og dårlige resultater.

– Vi står overfor ungdom som har opplevd så store nederlag i skolen, og det er ikke bare enkelt å få dem til å presentere, sier han.

Skyhøyt frafall

Internasjonal forsking viser at sommerskole har varierende effekt. En omfattende gjennomgang skoleforskeren John Hattie har foretatt viser at de svakeste elevene sjelden får noe ut av ekstraundervisning om sommeren.

– Men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er fornuftig, sier Nordahl.

Han mener uansett at sommerskole ikke kan løse problemet alene.

– Det er arbeidet som gjøres i de 38 ukene elevene er på skolen som er avgjørende, sier han.

Dersom frafallet i videregående opplæring skal ned, må elevene som sliter fanges opp mye tidligere enn i dag.

– De som begynner på videregående uten å kunne lese opplever at gapet mellom krav og ferdigheter så stort at de mister all motivasjon, sier Nordahl.

I fjor avdekket Brennpunkt store svakheter i det norske skolesystemet. Mange elever kommer rett inn på videregående med strykkarakter – en del av dem kan verken lese eller regne.

• Les også: 9. klassinger kan ikke lese

Samtidig dropper én av tre elever ut av videregående skole.

Skolebyråd Ødegaard håper obligatorisk sommerskole for strykelevene kan få ned frafallsprosenten.

– Puslete forslag

Han vil ha slutt på at elever går gjennom skolesystemet uten å tilegne seg grunnleggende ferdigheter.

– De må motiveres, de må forklares at det kan få alvorlige konsekvenser dersom de ikke består, sier Ødegaard.

Dersom han får det som han vil, må de som likevel ikke skjønner sitt eget beste tvinges til å delta på obligatoriske kurs.

– Sommerskolen er jo et fantastisk sted å ta igjen det tapte, sier han entusiastisk.

Trond Buland ved lærerutdanningen ved NTNU mener derimot forslaget framstår som «litt puslete».

– Det hjelper ikke å fortsette med undervisning som skaper umotiverte elever og så tro at ekstraundervisning på sommeren løser problemet, sier han.

Ødegaard avviser at sommerskole er en lettvint løsning.

– Selvfølgelig skal de også følges opp resten av året, men jeg ser ikke motsetningen her, sier han.

Han understreker at det er metodefrihet i norsk skole – noe som betyr at lærerne kan bruke de undervisningsteknikkene de selv ønsker.

– Friheten er der. Jeg er først og fremst opptatt av resultater, sier han.