Maktesløse mot dyretortur

Trenger vi dyrepoliti i Norge? Diskuter det her!

Mens familier reiser etter varmen, lar de dyrene være igjen hjemme – alene. Dyrebeskyttelsen får inn over 3500 hjemløse dyr årlig, og sommeren er høysesong.

– Det er katter, hunder og mindre dyr som kaniner og marsvin. At dyr dumpes er et stort og reelt problem, sier Linda Rognli i Dyrebeskyttelsen Norge til NRK.no.

Organisasjonen krever nå en større statlig satsning på dyrevern.

– Vi er en frivillig organisasjon, og sitter ikke med store ressursene. Om satsningen kommer via et eget direktorat eller dyrepoliti er ikke så viktig, poenget er at det må skje noe. Dyr må få høyere status i Norge, sier Rognli.

Les også:

• Pakket inn i eske for å dø
• – Katter er blitt sesongdyr
• - Valper satt ut for å dø
• Kryr av hjemløse katter

Har ingen makt

Hun forteller at mange er av den oppfatning at Dyrebeskyttelsen har myndighet til å gripe inn, men det stemmer ikke.

– Vi må sende dem videre, og da stopper det gjerne opp. Vi ser at mange ikke anmelder forholdene fordi de ikke har tro på at det skjer noe mer med saken. Det er veldig synd at publikum sitter med den oppfattelsen, sier Rognli.

For det er ikke lov å gjøre et dyr hjemløst – det er et straffbart forhold.

– Likevel ser vi at det er lite sannsynlig å få straff for å dumpe dyr. Dette blir ikke prioritert høyt nok. Det fører til at dyret ikke har noen til å beskytte seg lengre, og derfor kan komme i fare for å bli mishandlet. Vi får inn katter med avklipte ører og sår etter etsende væsker.

Les også: Stockholm satser på dyrepoliti

– Skal beskytte folk

I Norge er det Mattilsynet som har ansvar for dyrevelferden.

– Vi har en forvaltningslov å rette oss etter. Den skal beskytte folk. Det er ikke bare å hente ut dyr, selv om noen kanskje mener at det er noe galt der, sier seksjonssjef Siri Løtvedt i Mattilsynet til NRK.no.

Hun mener dyrevelferd har høy prioritet hos Mattilsynet, som gjennomfører rundt 10.000 inspeksjoner årlig.

– Samtidig er forventningene hos publikum store. Vi sjekker ut alle bekymringsmeldinger, men folk står av og til og venter på oss på stedet. Slik fungerer det ikke, sier Løtvedt.

– Ting kan ta lengre tid enn som så, dersom saken ikke er alvorlig.

– Hva regnes som ikke alvorlig?

– Hunder som står ute i band og bjeffer over lang tid, uten at det ser ut til å være noe annet galt, hunder og katter som får litt for lite mosjon eller alt for mye mat, husdyr som står i binger med litt for lite areal, men hvor det ikke ser ut som de lider under dette, sier Løtvedt.

• Les også: - Oversåg halvdaude kattar

Ønsker eget dyreverntilsyn

Også organisasjonen Noah krever bedre oppføling av dyrs rettigheter. Siri Martinsen er leder i organisasjonen, og mener at et eget tilsyn bør se til dyrs rettigheter.

– Vi mener at tilsynsmyndigheten for dyr bør fjernes fra Mattilsynet, og legges til et eget dyreverntilsyn, sier Martinsen.

– Dyr har en egenverdi, og kan ikke defineres som «mat». Derfor bør ikke det nye tilsynet ligge under landbruks- og matdepartementet, men enten miljøverndepartementet eller justisdepartementet.

Martinsen mener at todelingen mellom tilsynsmyndighet og politimyndighet fungerer i andre deler av samfunnet, og ønsker derfor ikke et eget politi for dyr. I stedet ønsker de økt oppmerksomhet rundt dyr innad i politiet.

– Flere politikamre sier rett ut at dyremishandlingsaker ikke prioriteres og at slike saker legges nederst i bunken. Vi har forståelse for at vold mot dyr ikke prioriteres like høyt som vold mot mennesker, men svært mye lavere skal det heller ikke komme. Det er stor forskjell på å ødelegge en stol og å mishandle et dyr, og forskning viser at det er sterk sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, sier Martinsen.

Viktig med statlig styring

Selv om Fremskrittspartiet i 2010 tok til orde for et eget dyrepoliti, er ikke deres forslag noe som imponerer Martinsen.

– Frp viser til den private organisasjonen Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA), som har en inspektørordning med en form for vedtaksmyndighet i saker som gjelder dyr i England, samtidig som de har et godt samarbeid med politiet. Grunnen til at dette kostbare apparatet fungerer, er at dette er en organisasjon som har store ressurser, sier hun.

– NOAH tror ikke på å privatisere behandlingen av en type lovbrudd. Det er kun politiet som har politimyndighet i Norge, og det er de som må prioritere dyrevernsaker høyere.

NRK.no har vært i kontakt med politidirektoratet og flere politidistrikt. De har ikke ønsket å kommentere hvordan de håndterer saker som omhandler dyr, men mener det ikke gjelder mange saker.

– Vi får inn et titalls slike saker i året, sier informasjonsmedarbeider Sølvi Glendrange.

Til sammenligning ble det opprettet et eget dyrepoliti i Stockholm i April. Disse har hatt over hundre saker i løpet av tre måneder.

Trenger vi dyrepoliti i Norge? Diskuter det her!