Hopp til innhold

– Myndighetene svikter norske kvinner

Oslopolitiet blåste den etniske bakgrunnen til voldtektsmenn i håp om at myndighetene skulle ta grep. Så langt er det ingen konkrete tiltak på gang.

Illustrasjonsbilde: vold.

Det ble anmeldt 24 overfallsvoldtekter i Oslo i fjor. Også i vår har flere kvinner blitt voldtatt på gata i hovedstaden.(Illustrasjonsfoto).

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

– Det bør settes i gang tiltak slik at de forstår hvor skapet skal stå, vi må tåle å ta en debatt om dette, sier Herdis Magerøy ved Dixi ressurssenter for voldtektsofre.

Hun synes det er bra at Oslo Politidistrikt har offentliggjort tall som viser at hundre prosent av overfallsvoldtektene i hovedstaden de siste fem årene, der gjerningspersonen er identifisert, er begått av ikke-vestlige innvandrere.

Frykter stigmatisering

Men Magerøy påpeker at offentliggjøring uten tiltak er null verdt. Hun mener myndighetene svikter norske kvinner dersom opplysningene ikke fører til handling.

Også Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) reagerer. Generalsekretær Ann-Magrit Austenå frykter politiets tall kun bidrar til fremmedfrykt dersom offentliggjøringen ikke får konsekvenser for det forebyggende arbeidet.

Lederen i Vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo, Hanne Kristin Rohde, påpeker at politiet ikke kan forebygge voldtekt alene.

Hun håper opplysningene som kommer fram i rapporten Voldtekt i den globale byen som oslopolitiet la fram i slutten av mai kan påvirke politiske beslutninger og bidra til en bedre samfunnsutvikling.

– Vi håper at det fører til positive ringvirkninger i den forstand at flere samfunnsaktører engasjerer seg aktivt i fenomenet overfallsvoldtekter, sier Rohde til NRK.no

Politiet vil imidlertid ikke si noe om hvilke aktører som bør komme på banen eller hva slags tiltak de eventuelt bør sette i gang.

– Det er ikke politiets oppgave å mene noe om hva andre etater gjør, sier Rohde.

Video Debatt om voldtektsrapport i Dagsnytt 18

Debatt om voldtektsrapport i Dagsnytt 18

Ingen tar opp hansken

En ringerunde til Helsedepartementet, Helsedirektoratet, Justisdepartementet, Inkluderingsdepartementet, Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet og UDI viser at ingen av dem planlegger konkrete tiltak mot overfallsvoldtekter på bakgrunn av rapporten.

– Vi kan ikke akseptere at man retter pekefingeren mot en gruppe uten å følge det opp med noen form for tiltak, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS.

I fjor kjente politiet identiteten til gjerningsmannen i seks av de 24 anmeldte overfallsvoldtektene.

Siden en av mennene sto bak to av voldtektene dreier det seg i alt om fem menn. Samtlige beskrives som ikke-vestlige.

Rapporten understreker at utvalget er for lite til å konkludere med at «alle overfallsvoldtekter begås av utlendinger».

Likevel vekker det reaksjoner at politiet velger å gå ut med denne statistikken. Verken Sverige eller Danmark operer med slike tall, og en kronikk i Aftonbladet omtaler rapporten som «julaften for rasister».

I Norge er både NOAS, Antirasistisk senter og Amnesty International i utgangspunktet positive til politiets åpenhet.

– Men det er svært betenkelig dersom politiet og andre myndigheter ikke har tenkt å følge opp denne statistikken, sier Austenå.

– Fragmenterer bildet

Det bor over 170.000 personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, og NOAS frykter at alle ikke-vestlige menn kan bli stemplet som potensielle voldtektsmenn.

Austenå påpeker også at overfallsvoldtekter representerer unntaket i voldtektsstatistikken.

I 2010 mottok oslopolitiet 189 anmeldelser for voldtekt og voldtektsforsøk. Kun 12,9 prosent klassifiseres som overfallsvoldtekter.

I alle andre voldtekter utgjør norske gjerningspersoner den største gruppa.

– Å bruke statistikker basert på etnisitet fragmenterer bildet, i stedet for å vise hvor sammensatt voldtektsproblematikken er, sier Kirsti Bergstø, statssekretær i Barne-, likestillings – og inkluderingsdepartementet før hun understreker at det er opp til politiet hvilke tall de skal gå ut med.

– Men hvordan skal opplysningene fra oslopolitiet brukes?

– Vi skal fortsette å jobbe bredt med å bekjempe vold mot kvinner, svarer Bergstø.

– Ingen planer per i dag

Inkluderingsdepartementet er ikke alene om å vise til eksisterende tiltak.
UDI hevder de allerede tilbyr asylsøkere et «omfattende informasjonsprogram» om norske lover og verdier, mens Helsedirektoratet viser et rundskriv fra 2003 som skal sikre at alle asylsøkere som kommer til Norge får en grundig psykisk helsesjekk.

Heller ikke Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet, som er ansvarlig for samfunnsopplæringen innvandrere mottar, planlegger målrettete tiltak på bakgrunn av oslopolitiets rapport.

- Per i dag er det ingen planer om å iverksette tiltak knyttet til dette, og vi har heller ikke fått noe bestilling om slike tiltak fra Barne-, likestillings – og inkluderingsdepartementet, skriver kommunikasjonsrådgiver Dino Prohic i en e-post til NRK.no.

Tror på debatt

Men Rohde tror debatt og åpenhet på sikt fører til at ulike fagfolk og etater lærer mer om hva de skal gjøre for å forebygge at menn voldtar.

Neste uke stiller hun på seminaret «Overfallsvoldtekt - hvem tar ansvar?» som arrangeres av Antirasistisk senter, Amnesty International og Oslo politidistrikt.

– Vi skal være et åpent og ærlig politi, også når det kommer til brutale fakta . Vi skal være en premissleverandør for en god samfunnsutvikling, sier Rohde.

Hun hevder hun allerede ser tegn til at åpenheten fungerer. Forrige uke valgte politiet å gå ut med overvåkningsbilder av en ung afghaner de mener står bak to overfallsvoldtekter i hovedstaden den siste måneden.

Ifølge VG Nett førte etterlysningen til at en gruppe unge afghanere sporet opp mannen og presset ham til å melde seg til politiet.

Mannen sitter nå i varetekt og nekter straffskyld.

Press fra eget miljø

Herdis Magerøy i Dixi

Herdis Magerøy, daglig leder ved Dixi i Oslo, mener alle fakta må fram.

Foto: NRK

Rohde roser innsatsen fra det afghanske miljøet, og sier episoden viser at åpenhet virker.

– Det er nok ikke noe som heter positiv stigmatisering, men det er en positiv effekt at en gruppe innvandrere faktisk ønsker å bidra, sier hun.

Men både Dixi og NOAS krever at myndighetene selv kommer på banen med konkrete planer for hvordan voldtektsstatistikken skal brukes for å motarbeide voldtekt.

Austenå er kritisk til det hun oppfatter som unnfallenhet fra myndighetenes side.

– Det gagner jo definitivt ikke kvinner som utsettes for dette og det utsetter også en større gruppe asylsøkere og innvandrere for stigmatisering.

Rohde i oslopolitiet svarer at etaten vil legge fram en konkret strategi innen 1. juli, men viser til at konkrete tiltak vil bli utarbeidet først til høsten.


AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger