Ifølge Legeforeningen har 55 prosent av norske leger opplevd trusler, og hver fjerde lege har opplevd vold fra enten en pasient eller en pårørende.
Men fastlegene i Norge har ikke rett til å avvise farlige eller truende pasienter.
Trusler mot familien
NRK kjenner til flere tilfeller der pasienter har vært voldelige og truende overfor leger.
– Trusler mot familien og egen person er jo ikke behagelig. Jeg ble redd, forteller Asgeir Sivertsen. som er fastlege i Kristiansund.
Sivertsen har tidligere vært fengselslege, men oppfatter hverdagen som fastlege som mer utrygg:
– Du står svakere som fastlege, du sitter alene på et kontor, og har ingen sikkerhet rundt deg, sier Sivertsen.
Les mer:
Krever regelendring
Legeforeningen bekrefter at de mottar "en rekke" henvendelser om dette fra sine medlemmer.
– Uholdbart, sier president i Legeforeningen Torunn Janbu.
Hun etterlyser at myndighetene endrer dagens regelverk, noe Legeforeningen har prøvd å få Helsedepartementet til å gjøre i åtte år.
– Vi er nødt til å få på plass et regelverk, sånn at vi vet hvordan vi skal håndtere dette, både for legen, men også for at pasienten skal ha en lege å forholde seg til fremover.
– Truer til seg piller
NRK har vært i kontakt med leger på Sørlandet, i Hordaland og Møre og Romsdal som alle forteller om pasienter som er truende. I minst ett av tilfellene er resultatet at pasienten selv kan bestemme hvilke medisiner han skal få. Legen tør ikke si nei.
– Det er en helt uholdbar livssituasjon, og det tror jeg alle skjønner. Dette må vi ha en løsning på, sier Janbu.
– Du kan altså komme i den situasjonen at en voldelig pasient har besøksforbud, altså at pasienten ikke får lov til å oppsøke legen, men samtidig er legen ansvarlig for helsehjelpen til pasienten.
Men hva da med pasienter som ingen leger vil ha?
– Alle pasienter må ha mulighet til å komme til en lege. Det er nettopp derfor vi må ha et regelverk omkring dette, sier Janbu.
Har kjent til problemet i åtte år
Siden 2003 har Legeforeningen prøvd å få myndighetene til å forandre fastlegeforskriften.
Målet har vært få en åpning i regelverket slik at redde leger kan si nei til å ta imot det som oppleves som farlige pasienter. Samtidig skal alle sikres legehjelp.
I fjor høst het det fra Helsedepartetmentet at arbeidet med en regelendring var utsatt: I september skyldtes det "kapasitets- og prioriteringsmessige årsaker", og i oktober "av hensyn til annet stort lovarbeid".
– Vanskelig avveining
Men statssekretær Robin Kåss, som selv er utdannet lege, går ikke med på at legenes bekymring er prioritert for lavt.
– Nei, det er det ikke. Nå har vi nettopp fremmet en egen lovsak til Stortinget. Stortinget skal behandle denne før sommeren. Så vil vi som en oppfølging av det lage nye forskrifter slik at man kan komme frem til bedre ordninger enn de vi har i dag.
– Men Legeforeningen har prøvd å få til dette i åtte år. Hvorfor tar det så lang tid?
– Man vi nok aldri komme fram til en ideell løsning. Dette er en vanskelig avveining. Vi har en veldig god dialog med legeforeningen, og vi jobber nå med å endre fastlegeforskriften, sier Kåss.