SSB-rapport: Ingen vil kjøpe «månelandingen» på Mongstad

Det har blitt brukt milliarder av skattekroner på å forske seg fram til en måte å fange klimagassen CO2 på, men ifølge SSB har de valgt en teknologi som aldri vil fungere uten enorme subsidier.

• Les: 5,2 milliarder kroner til CO2-fangst

– De må virkelig tenke seg nøye gjennom før de går inn for å finansiere et fullskala renseanlegg på Mongstad, sier forskningsleder i SSB, Mads Greaker til NRK.

Burde vært bygge samtidig

SSB peker på at karbonfangst og lagring er viktig for å hindre global oppvarming, men det er veldig stor forskjell i pris på å bygge renseanlegget samtidig som man bygger kraftverket, og det å bygge fangstanlegget etterpå.

– Alle våre undersøkelser viser at kostnadene ved å gjøre dette etterpå er veldig mye høyere, sier Greaker.

CO2 fangst på Mongstad, som statsminister Jens Stoltenberg kalte et «månelandingsprosjekt »i sin nyttårstale i 2007, handler om å bygge rensanlegget etterpå.

En av grunnene til at regjeringen i utgangspunktet ønsket å satse så tungt på CO2-fangst på Mongstad var for å utvikle en renseteknikk som kunne eksporteres til hele verden. Men det er høyst tvilsomt at noen vil komme til å ville bruke Mongstad- teknologien, i følge den nye SSB-rapporten.

– Grunnen til å gjøre dette med store subsidier må være at man har en teknologi som så kan komme til anvendelse i resten av verden, sier Greaker, som dermed har servert den siste av mange kritiske innvendinger mot fangstprosjektet på Mongstad.

– Dette er et viktig innspill i debatten, men jeg er også helt sikker på at det fantes økonomer som regnet på at den første bilen var ulønnsom. Så man må av og til går fremover med teknologi og samfunnsmessigendring selv om det virker ulønnsomt i øyeblikket, fordi man over tid med masseproduksjon får det mye billigere, svarer miljøvernminister Erik Solheim.

Kuttet 1 mrd

Regjeringen har flere ganger utsatt fullskalarensingen på Mongstad, og valgte å redusere bevilgningene til CO2-rensing med 940 millioner kroner i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

Den siste utsettelsen til 2016 er begrunnet med kreftfarefrykt ved aminteknologien som er planlagt brukt i renseprosessen.

Ifølge Bellona er det nå åtte aktører i EU som regner med å få på plass fullskalarensing før den norske regjeringen i det hele tatt har fattet en investeringsbeslutning.