Høyere pensjon om du blir ufør

Regjeringen har satt seg som mål å gå gjennom og deretter endre alderspensjonen for uføre.

I fjor ble det kjent at regjeringen planla å levealdersjustere også pensjonen til uføre. En nedjustering av pensjonen som innføres for alle fordi vi stadig lever lenger, og dermed jobber i flere år før vi blir pensjonister.

Samtidig skyldes halvparten av alt sykdomsfravær her i landet folk som er uføretrygdet.

Les også: Halvparten skyldes uføretrygd

Noe som kan ha vært en av årsakene til at Jens Stoltenberg gikk hardt ut i løvens hule i fjor.

– Han som blir uføretrygdet får vesentlig bedre alderspensjon resten av livet, sa statsminister Jens Stoltenberg på LOs kartellkonferanse i november om hva som skjer hvis det ikke innføres slik levealdersjustering også for de uføre. Dermed tirret han på seg både fagforeningene og regjeringspartner SV.

Motpartene i blant annet LO krevde at pensjonen til de uføre ikke skulle røres – blant annet fordi de mente at uføre ikke jobber lenger når de er faktisk er uføre.

Les også: Klare for å kjempe for dagens nivå
Les også: – Uføre vil tape 20-36 000 kroner med regjeringens forslag
Les også: LO-forvirring om pensjon

Levealdersjustering, men bare halvparten så mye

Men nå viser det seg at partene har møtt hverandre på halvveien.

Etter det NRK erfarer vil uførereformen som legges fram av regjeringen på fredag innebære at også uføre får avkorting i pensjonen på grunn av levealdersjustering. De uføre vil derimot få halvparten så stor reduksjon av pensjonen som andre pensjonister.

Til tross for at det blir levealdersjustering også for uføre, vil en som blir ufør før han blir alderspensjonist tjene på det.

Flere tusen i årlig forskjell

Beregninger fra NAV viser at to 62 år gamle personer med samme inntekt ender opp med flere tusen i forskjell i årlig alderspensjon ettersom de blir uføretrygdet eller ikke.

Hvis de begge tjente 454 000 kroner, og den ene går ut i uføretrygd blir forskjellen på alderspensjonen når de når 67 år på 6200 kroner årlig.

– I eksempelet har begge like dårlig helse. At den som – tross like dårlige helse – holder ut til 67 år, får lavere årlig alderspensjon enn kollegaen som får uførepensjon, vil nok for mange oppleves som urettferdig, sier pensjonseksperten Plahte.

Det er neppe tvil om at reglene vil kunne føre til økt press på uførepensjonen, sier hun.

Plahte presiserer imidlertid at press på uføretrygd ikke er hovedproblemet, men at det fordrer at myndighetene evner å forebygge, avdekke og straffe misbruk uten samtidig mistenkeliggjøre den som faktisk er berettiget til ytelsen.

– Bør jo lønne seg å jobbe

Tore-Jan Øvsthun er en av dem som reagerer på konsekvensene av pensjonsreglene.

– Det er veldig kjedelig da. For det bør jo kunne lønne seg å jobbe, det mener i alle fall jeg, sier læreren ved Sogn videregående skole i Oslo

Selv sliter han med helsa og kunne blitt en av dem på over 60 år som ble ufør, men han mener å holde seg i jobb er viktig.

– Det er helt sikkert at jeg kunne vært uføretrygdet hvis jeg ønsket det, sier Øvsthun.

Læreren har astma og hjerteproblemer, og har derfor fått tilpasset arbeidsoppgavene. Selv om legene åpner uføretrygd er det slett ikke noe han selv ønsker.

- Plagene mine er så store mye av året at legene har snakket om at det kan være like godt å bli ufør, men det vil jeg ikke, sier Øvsthun.

– Usolidarisk

De funksjonshemmede har kjempet innbitt mot en hver form for reduksjon av pensjonen for uføre. Nå innser de at de har tapt.

– Det er både ulogisk og usolidarisk at levealdersjusteringen også skal gjelde uføre som oppnår å bli alderspensjonister, sier Knut Magne Ellingsen i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon.

Dette betyr jo at det er om å gjøre å bli ufør før man går av med alderspensjon?

– Det er mulig, men jeg tror ikke folk vil bli uføretrygdet før de er nødt til det, sier Ellingsen.