Statistisk sentralbyrå (SSB) har for regjeringa talt hvor mange fattige det er i alle landets kommuner, og tallene deres viser at 4,5 prosent på landsbasis blir regnet som fattige.
Les: 215 415 fattige i Norge, ifølge regjeringa
I Oslo er så mange som 54 282 mennesker regnet som fattige hvis man bruker regjeringas tall. Det er praktisk talt 1 av 10 av de som bor i Norges hovedstad.
Øivind Broks er en av dem som tjener så lite at han blir definert som fattig.
– Jeg er i alle fall en av de som er fattig, sier Øivind Broks som før skatt tjener så vidt over 100 000 kroner i året.
Sjekk hvor mange fattige det er i din kommune:
Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Søkeboks - antall fattige» i nytt vindu
Les også:
Broks bidrar som frivillig for Fattighuset i Oslo. Ved å kjøre rundt og hente varer bidrar han til å gi noe til andre som heller ikke har det så lett, og tilbake får han mulighet til å få mat og noen klær uten å måtte legge ut selv.
– Flaut å ikke kunne be ei dame på kaffe
Øivind Broks er en av de som telles som fattig. Alle klærne han står og går i kommer fra Fattighuset og hjelper når økonomien er trang.
– Buksa har jeg fått på Fattighuset, jakka har jeg fått på Fattighuset, skjorta har jeg fått på Fattighuset, ramser Øivind Broks opp og slår fast at hadde det ikke vært for hjelpen han får der ville det blitt veldig vanskelig å få endene til å møtes.
Grensen for å bli regnet som fattig varierer rundt om i landet etter hvor dyrt det er å bo der. På det laveste er grensen 105 645 kroner etter skatt, mens i Oslo er den på 128 003 kroner.
Øivind Broks tjente i fjor bare så vidt over 100 000 kroner, og det var før han betalte skatt. Det merker han veldig tydelig på hva han kan har råd til.
– Jeg kan ikke unne meg noen ting. Ikke gå på kino, ikke gå på konserter - jeg kan ikke gjøre annet enn å være hjemme for å si det sånn. Det er slik det er, sier Broks.
Øivind Broks kjører mat og andre varer for Fattighuset og får da litt til seg selv, men spandere kafébesøk på ei dame blir vanskelig.
Foto: Terje Haugnes / NRKHelt hverdagslige ting påvirker livet hans, og hvordan han har det sosialt.
– Det er litt flaut og ikke kunne be ei dame ut, ikke en gang sånn innimellom, sier Broks.
Mangelen på penger gjør at han føler han ikke kan spandere en kopp kaffe en gang.
– Hvis ei dame spør om jeg kan spandere en kopp kaffe må jeg bare svare at dessverre det har jeg ikke råd til, sier Broks.
Store forskjeller innad i byen
Oslo kommune er helt klart den kommunen med størst andel fattige i hele landet.
Snittet for landet er bare 4,5 prosent, og den kommunen som kommer nærmest er Oslo er Modalen i Sogn og Fjordane der 8 prosent av befolkningen er regnet som fattig etter regjeringas definisjon.
Forsker Tone Fløtten i Fafo forteller at mange innvandrere i Oslo gjør at det er stor andel fattige der.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRKHovedstaden har hele 9,68 prosent fattige.
– Det er kjent at Oslo har en veldig høy fattigdomsandel sammenlignet med resten av landet, og det er også veldig skjevt fordelt innad i byen. Det henger i veldig stor grad sammen med befolkningen og andelen innvandrere, sier Tone Fløtten som forsker på fattigdom hos forskningsstiftelsen Fafo.
Forskeren som har jobbet mye med mål på fattigdom her i landet forteller at det generelt er litt større fattigdom i de større byene enn i resten av landet, men at det ellers varierer mye og ikke er enkelt å se et klart mønster.
– Andelen fattigdom gjør at det er store utfordringer i byen, og at det er store forskjeller. Det må man selvfølgelig forsøke å motvirke, og gjøre noe med lave inntekter som gir dårlige levekår, sier Fløtten.
Fafo-forskeren synes det er bra at fakta kommer på bordet. Det danner grunnlag slik at politikerne kan utforme politikk og gjøre noe med det samfunnet ikke er fornøyd med, men det holder ikke å bare telle.
– Det hjelper ikke å telle hvis man bare teller, man må også ha tiltak og politikk, sier Fløtten.
Byrådet: – Det er høye tall
I Oslo bekymrer tallene politikerne, men de prøver å gjøre så godt de kan.
– Det er høye tall, og det er også derfor byrådet er så opptatt av å sikre en god skole til barna og arbeid til de voksne, sier sosialbyrå Anniken Hauglie (H) i Oslo.
Sosialbyråd Anniken Hauglie (H) i Oslo sier de forsøker å skape arbeid til de voksne og god skole til barna for å motvirke fattigdommen.
Foto: Gunnar Sakshaug / NRKHun legger til at Oslo kommune i tillegg til en generell satsning på skole og arbeid også har mange tiltak for å skjerme barnefamilier fra fattigdom.
Hvorfor tror du Oslo kommer så dårlig ut?
– Nå har det vært en rekordveskt i innvandringen de siste årene, og Oslo er den største innvandringskommunen. Fra tidligere undersøkelser vet vi at det i all hovedsak er innvandrerfamiliene som har lavere inntekt enn resten av befolkningen. Dermed er disse tallene ikke så unaturlige, sier sosialbyråden.
Sosialbyråden fra Høyre i Oslo understreker at alle de lokale tiltakene som finnes for å kompensere for fattigdom ikke er tatt hensyn til i regjeringas fattigdomstall.
– Det kan f.eks. være fritidstilbud og gratis ferier som vi setter inn som hjelper, men som ikke er med i dette regnestykket så vidt jeg vet, sier Hauglie og forteller om ulike ordninger der kommunen tilbyr hjelp til de som trenger det.
Går det an å løse fattigdomsproblemet?
– Vi vil nok alltid ha personer som i kortere og lengre perioder sliter, men jeg er helt overbevist om at det er mulig å løfte enda flere ut av fattigdom. Å sikre den sosiale mobiliteten er viktig for byrådet og det gjør vi ved en god skole og arbeid til de voksne.
