Her bor de fattige ifølge regjeringa

Sjekk din kommune i kartet øverst i saken, eller søk den opp her.

I fjor innførte regjeringa det offisielle tallet. Tallet ble laget for byråkratene i Kommunal- og regionaldepartementet av forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSB-forskere har ved hjelp å undersøke inntekten til befolkningen laget ei lang liste som viser hvor mange fattige det er i alle landets kommuner. De fattige er personer med betydelig mindre inntekt enn resten.

– Det får da betydning for mulighetene til å kjøpe ting og delta i aktiviteter på samme måte som alle andre. Det betyr ikke nødvendigvis at man sulter, og det er svært sjelden det er snakk om mennesker som mangler helt basale ting, forteller Tone Fløtten som forsker på fattigdom ved forskningsstiftelsen Fafo.

Regjeringa har talt opp at det i 2008 var 215 415 fattige i Norge, og regjeringa definerer dermed at 4,5 prosent av befolkningen er fattige.

Tallene er svært detaljerte og viser hvor mange fattige det er i hver eneste kommune over hele landet, uansett hvor liten kommunen er. NRK publiserer tallene, og du kan selv sjekke hvordan din kommune kommer ut i oversikten. Vi har likevel valgt å runde av noen tall for de aller minste kommunene for å unngå identifisering av enkeltpersoner og enkeltfamilier.

Hadde mål om å avskaffe fattigdom

Fattigdom har vært en betent sak politisk. Før stortingsvalget i 2005 gikk SV hardt ut mot den sittende regjeringa med Krf i spissen. Kristin Halvorsen og SV mente Bondevik-regjeringas politikk skapte flere fattige.

Halvorsen lanserte en tiltaksliste mot fattigdom, og lovte å jobbe for de fattige hvis det ble en rød-grønn regjering.

Fattigdom fikk mye oppmerksomhet i valgkampen i 2005, og de rød-grønne vant valget

I Soria Moria-erklæringen fikk Kristin Halvorsen gjennom at de skulle avskaffe fattigdom.

Med et så klart og tydelig mål og med valgkampløfter i tillegg fortsatte fokuset på fattigdom.

Se: Kristin Halvorsen (SV) i debatt med Sponheim (V) om fattigdomsløftet

Les også: Fylkesledere i SV skuffet

I forbindelse med det siste statsbudsjettet for den rød-grønne regjeringas første periode måtte Kristin Halvorsen erkjenne at de ikke kunne klare å avskaffe fattigdom i Norge.

– Jeg tror aldri vi kommer dit at vi kan si at de ikke finnes en eneste person i Norge som føler at de ikke er fattig, sa Halvorsen til NRK den gangen.

Les også: Klarer ikke å avskaffe fattigdom

I valgkampen foran stortingsvalget i 2009 valgte Kristin Halvorsen også å beklage overfor de fattige som fordi SV hadde gitt løfter og forhåpninger de ikke innfridde.

Dette viste seg også å få konsekvenser da den rød-grønne regjeringa skulle lage ny politisk plattform etter å ha vunnet valget. Lovnaden om å avskaffe fattigdom var blitt til en mindre aktiv formulering der det ikke så tydelig virket som det var de som skulle fjerne all fattigdom alene.

Mange fattige gir kommunene større utgifter

Men nå teller altså regjeringa hvor mange fattige det finnes i Norge og fordeler dem på alle landets kommuner. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som gjorde opptellingen fordi de ville ta med fattige i beregningen av hvor mye penger kommunene skal få.

– Vi teller hvor mange fattige det er fordi kommunene har ulike utgifter i kommunene. Noen kommuner har mange unger i skolepliktig alder, noen har mange eldre og andre kommuner har helt andre utfordringer som gjør at bestemte tjenester blir dyrere. Vi har derfor mange kriterier som brukes til å fordele penger til kommunene basert på objektive kriterier, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal og regionaldepartementet.

Fra og med i år er derfor også antallet fattige med i statens inntektssystem for kommunene.

– Vi fordeler penger til kommunene slik at kommunene skal være i stand til å gi sine innbyggere mest mulig like tilbud. Har du mange fattige i en kommune vil det påvirke kommunens utgifter til å yte en tjeneste, og de får da ekstra penger, sier Sandbakken.

I tillegg til den generelle fordelingen av den årlige pengepotten i statsbudsjettet der fattigtallene brukes har tallene også blitt brukt når pengepotter til konkrete satsninger skal fordeles.

Da barneminister Audun Lysbakken nylig skulle bevilge 240 millioner kroner øremerket til å opprette 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet ble fattigtallene brukt for å bestemme fordelingen av pengene rundt om i landet.

Tallet på antall fattige ble brukt sammen med andre tall om levekårsutfordringer i kommunen og hvor belastet barnevernet var for å vurdere kommunenes søknader om mer penger.

– Det finnes ikke noe perfekt fattigdomsmål

Regjeringa har valgt å telle antall fattige basert på en definisjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som handler om hvor stor inntekt en person har. Dette gir en relativ fattigdomsgrense.

Definisjonen er som følger:

«Fattige er definert som personer med inntekt som er lavere enn halvparten av medianinntekten i de ulike regionene.»

SSB-forskerne har delt kommunene inn i ulike regioner for å kompensere at det er dyrere å bo i store byer som Oslo enn i distriktene.

Dette gjør at grensen for å være fattig varierer fra kommune til komune, noe som også sees i grafikken på toppen av saken.

Grensen for å være fattig i Oslo er f.eks. en inntekt på 128 003 kroner i året for et enslig menneske.

Inntekten som de har regnet med er etter skatt og før støtteordninger som f.eks. sosialhjelp. Dette er gjort for å finne ut hvor mange som faktisk kan komme til å trenge slik hjelp. De har brukt inntekt for enslige som eksempel, for en familie vil fattigdomsgrensen være lavere.

Definisjonen ligner på de som brukes av andre land og organisasjoner som EU og OECD, men ingen definisjon er perfekt.

– Det finnes ingen riktig måte å måle fattigdom på. Det finnes en haug av definisjoner og målemetoder, og den ene er ikke riktigere enn den andre, sier Tone Fløtten som forsker på fattigdom hos Fafo.

Hun mener likevel ikke at regjeringas definisjon er mye verre enn andre.

– Det målet regjeringen har brukt er i tråd med veldig mange andre målemetoder, men det er hverken riktig eller galt. For det finnes ikke noe perfekt fattigdomsmål, sier Fløtten.