– Vet ikke hvilke oppgaver vi får

Reformen som etter planen skal tre i kraft ved årsskiftet var tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkons Hanssens hjertebarn da den ble presentert for over to år siden.

Intensjonen var at kommunene skulle ta over mer av det forebyggende helsearbeidet, og på den måten hindre at folk ble syke og trengte dyr behandling på sykehusene. Men fremdeles venter kommunene på svar om hva slags oppgaver de skal utføre.

– Ni måneder på å forberede seg på nye arbeidsoppgaver er ganske kort tid for en kommuneorganisasjon, sier omsorgssjef Svein Arne Lindø i Gjesdal kommune i Rogaland.

– Vi er positive til samhandlingsreformen og vil gjerne komme i gang, problemet er at det er uklart hva slags nye oppgaver vi skal utføre i 2012 i forhold til 2011. Vi trenger en avklaring, understreker Lindø, som også leder samhandlingsutvalget for 18 kommuner i fylket.

En av dem som kan få en helt ny arbeidshverdag er hjemmesykepleier Ingrid Pettersen. Hun er både spent og positiv, men vet lite om hva som venter.

– Vi har hørt at samhandlingsreformen kommer neste år, men ikke så mye hva den innebærer for oss, sier Pettersen.

Les også:

• Slakter Helse-Norges «prislappsystem»
• - Tryggare med få sjukehus
• 60 nye sykehjemsplasser

Saksbehandlingen tar tid

Gjesdal er ganske typisk norsk kommune – med rundt 10.000 innbyggere og uten lokalsykehus.

Fra neste år vil denne kommunen, sammen med de 429 andre, få et langt større helseansvar.

Foreløpig ligger saken til behandling i regjeringen etter høringsrunder og innspill fra ulike berørte parter. Samtidig venter kommunene utålmodig.

– Det er snakk om å bygge opp et helt nytt tilbud, og det krever tid. Man skal ha på plass både personell, ressurser og midler, forteller interessepolitisk områdedirektør Helge Eide i KS.

Kommunenes interesseorganisasjon mener det nå haster med å få en avklaring fra regjeringen.

– Vi etterlyser en klarere definisjon av hvilke oppgaver kommunene faktisk skal ha – og ikke minst hvordan de skal finansieres. Det er vanskelig å bygge opp et kommunalt helsetilbud når man ikke vet hva det faktisk innebærer, sier Eide.

Han understreker allikevel at kommunene er positive til reformen.

– Tilbakemeldingene er at intensjonene er gode, men at det finnes en del frustrasjon over mangelen på konkrete planer om hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Ulik håndtering

En ringerunde NRK har gjennomført viser at det er svært ulikt hvordan kommunene forholder seg til den kommende samhandlingsreformen.

Noen sitter på gjerdet og venter på at regjeringen skal legge frem det endelige lovverket, mens andre allerede er i gang med ulike prosjekter, selv om de ikke vet nøyaktig hva slags lovmessige krav de i fremtiden må forholde seg til.

– Vi er allerede i gang med et samarbeid mellom nabokommunene, lokale helseforetaket og Høgskolen i Stord/Haugesund ifor å bedre helsesamarbeidet, forteller Dag Helge Rønnevik i Bokn kommune.

Han er foreløpig eneste lege i kommunen med 820 innbyggere, men utelukker ikke at de må gjøre grep for å ansette mer helsepersonell – avhengig av hva slags krav som måtte komme på bordet de neste månedene.

Områdedirektøren i KS mener at kommunene som går i gang tidlig har en fordel.

– Dette håndteres ulikt rundt omkring i kommunene, fordi kommunene er svært forskjellige. Men de som allerede er i gang med samhandlingsprosjekter har nok et fortrinn når reformen trer i kraft, fordi de allerede har en struktur klar.

– Hva tror du kan være grunnen til at mange allikevel sitter og venter?

– Mange kommuneledere er nok usikre på hva som kommer og er kanskje engstelige for at de blir straffet om de bygger opp noe som ikke blir kompensert av staten i etterkant, sier Eide.

Én av tre ordførere misfornøyde med prosessen

NRK har gjennomført en undersøkelse blant 267 kommuner hvor vi blant annet har spurt om i hvilken grad kommunene føler opplever at de har blitt hørt i regjeringens arbeid med samhandlingsreformen.

30 prosent av de spurte ordførerene svarer at de i liten grad opplever at de har blitt hørt. 44 prosent sier at de i noen grad har blitt hørt, mens kun 12 prosent opplever at de i stor grad har blitt hørt. De resterende oppgir at de ikke har noen spesiell oppfatning.

– Vi opplever at dialogen med Helse- og omsorgsdepartementet har vært god. Men det er klart at det å bli lyttet til ikke nødvendigvis er det samme som å bli hørt, sier Eide.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sier at det er en tung reform som nå er under arbeid. Etter det NRK kjenner til vil detaljene i reformen være klar 8. april.

– Det er et stort og omfattende lovverk som skal oversendes Stortinget. Men reformen har vært på høring hos kommunene. De kjenner jo til dokumentene som lå til grunn, selv om vi har vi har gjort endringer etter det, sier Strøm-Erichsen.

– Synes du at ni måneder er god nok tid for kommunene til å sette i gang en så omfattende reform?

– Det er mange kommuner som allerede er i gang med prosjekter for bedre samhandling, og vi har fått en rekke søknader om pengestøtte til flere, sier Strøm-Erichsen.

– Hva med de som ikke har gått i gang?

– Når lovverket er klart må de også sett i gang forberedelsene. Dette er ikke en reform noen kan stille seg utenfor.

– Forstår du at noen kommuner velger å vente når de ikke vet hva slags lovverk de skal forholde seg til?

– Jeg aksepterer at noen velger den strategien, men så ser jeg også at de fleste er opptatt av hvordan de kan forberede seg på en reform jeg opplever at er ønsket i kommunene, sier Strøm-Erichsen.