Kripos krever at IP-adresser lagres

Tidligere i dag aksjonerte politiet i en rekke land og pågrep 184 personer, mistenkt for å tilhøre et nettverk av pedofile overgripere.

Etterforskningen av saken har pågått i tre år, og 230 barn skal ha blitt reddet slik at de ikke risikerer nye overgrep.

• Les også: Sånn kan de kriminelle unngå DLD

Norge ble kontaktet og fikk oversendt 34 norske IP-adresser. Men adressene lot seg ikke spore fordi dataene var blitt slettet på det tidspunktet.

Det har sammenheng med at data skal slettes innen 21 dager i Norge.

– Dermed kunne ikke norsk politi gjøre noe med denne saken, sier Kripos.

– Gjort det vi kan

Politioverbetjent John Ståle Stamnes i Kripos sier at de vet at de mistenkte har deltatt, byttet materiale og diskutert overgrep med andre overgripere.

– Vi har gjort det vi kan for å se om det er andre opplysninger om disse IP-numrene, sier Stamnes til NRK.

Han sier de har forsøkt å lete etter kallenavn og hvilke utstyr de har benyttet, uten å komme ikke videre.

– Mangler IT-kunnskaper

Leder i Stopp Datalagringsdirektivet Anders Brenna er oppgitt over Kripos manglende kunnskaper.

– De kan for lite om IT. Hvis det stemmer at de har gjort alt de kan, så er det skremmende, sier han.

Brenna sier at nordmenn har den samme IP-adressen hele året, og hvis de får en ny IP-adresse, så er det enkelt å se hvilket nabolag adressen tilhører.

– Basert på denne informasjonen og de data beslaglagte severe gir, så skal det være mulig for politiet å spore opp hvor IP-adressen hører hjemme.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de gir opp så lett. Dette viser bare at de har for dårlig kunnskap om IT, sier Brenna til NRK.

Politikk fra Kripos

Brenna sier at onsdagen egentlig var en gledens dag for motstanderne av Datalagringsdirektivet (DLD) fordi Riksdagen i Sverige valgte å utsette loven om datalagring i ett år.

Sverigedemokratene gikk sammen med Vänsterpartiet og Miljöpartiet og blokkerte for den borgerlige regjeringens lovforslag.

• Les også: Høyre vil forhandle om datalagring

Utsettelsen vil trolig føre til at EU-domstolen dømmer Sverige til høye bøter. De nye datalagringsforskriftene er nemlig et EU-direktiv, som alle medlemsland er forpliktet til å følge.

Brenna tror Kripos nærmest prøvde å kuppe nyheten fra Sverige med å si at DLD hadde hjulpet dem i etterforskingen av det pedofile nettverket.

– Kripos har opptrådt politisk i denne saken, sier Brenna.

– Bør diskuteres på nytt

På Stortinget fortsetter debatten om datalagringsdirektivet. Om en måned skal Stortinget ta stilling til om direktivet skal innføres.

Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener utsettelsen i Sverige må få betydning for stortingsbehandlingen.

– Vedtaket viser hvor stor motstanden mot dette direktivet er i Sverige. Nå må Høyre ta ett skritt tilbake og sørge for at saken får en grundigere behandling også her hjemme, sa Frps Bård Hoksrud til NTB da nyheten fra Sverige ble kjent.