Hopp til innhold

Mindretall i Høyre foreslo lagring av IP-adresser

Høyres motstandere av Datalagringsdirektivet foreslo en løsning der det var greit å lagre trafikkdata fra PCer, men ble nedstemt av flertallet, som ville lagre mer.

Frank Bakke Jensen

Frank Bakke Jensen er en av flere Høyre-representanter som er imot Datalagringsdirektivet, men som nå ikke vil si hva han skal stemme når saken kommer opp i Stortinget.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Høyres stortingsgruppe sa onsdag kveld ja til lagring av trafikkdata på inntil seks måneder.

Partiet vil gå i forhandlinger med Arbeiderpartiet og de andre partiene på Stortinget med sikte på å innlemme EUs omstridte datalagringsdirektiv (DLD) i norsk lov.

Partiet sier altså ikke prinsipielt nei til datalagring, noe flere tar som et tegn på at kampen mot direktivet er tapt.

Henning Warloe

I vårt forslag gikk vi inn for lagring av IP-adresser i maksimalt seks måneder, men imot lagring av andre typer data, som teletrafikk, sier stortingsrepresentant Henning Warloe.

Foto: Andreas Grimsæth / NRK

Arbeiderpartiet trenger Høyres støtte for å få innlemmet direktivet i norsk lov, siden alle de andre partiene på Stortinget er motstandere. Uten et ja fra Høyre må Norge nedlegge sitt første EØS-veto.

Vil ikke si hva de stemmer

NRK har onsdag kveld snakket med flere av Høyres representanter som er motstandere av datalagringen, og dermed i mindretall i eget parti.

Ingen av dem vil si om de stemmer for det endelige forslaget når det kommer opp i Stortinget 5. april.

Høyre krever før forhandlingene med andre partier starter, at lagringstiden blir halvparten av det Ap har foreslått: Seks måneder, fremfor tolv. I tillegg stiller Høyre strenge krav til hvordan lagringen kan foregå.

Mindretallet i Høyres stortingsgruppe fikk ikke gjennomslag for et forslag om mer begrenset datalagring.

Foreslo å lagre IP-adresser

– En del av forslaget vårt, er det som Datatilsynet også har tatt til orde for. I vårt forslag gikk vi inn for lagring av IP-adresser i maksimalt seks måneder, men imot lagring av andre typer data, som teletrafikk, sier stortingsrepresentant Henning Warloe.

– Hvorfor er det greit å lagre PC-trafikk, men ikke telefontrafikk?

– Hovedsakelig fordi det er knyttet til kriminalitet som kan utøves med pc-en, for eksempel ved spredning av overgrepsbiler av barn. Personverninngrepet vil være betydelig større ved lagring av andre typer datatrafikk, mener Warloe.

Mindretallets forslag gikk imidlertid ikke langt nok for flertallet i Høyres stortingsgruppe, som stemte for at også data fra telefonbruk skal lagres.

Får ikke stemme slik de vil

Nikolai Astrup

Nikolai Astrup anser kampen om direktivet som tapt.

Foto: Privat

Ifølge VG Nett stemte elleve representanter imot forslaget Høyre vedtok onsdag. Dette vil være nok til å stoppe DLD i Stortinget, hvis Høyres representanter blir fristilt i stemmegivningen.

Lite tyder imidlertidig på at Høyre-representantene «får lov til» å stemme etter egen overbevisning.

Høyre-leder Erna Solberg vil trolig forhandle frem en felles løsning.

– Når Høyre sier at vi skal forhandle frem en avtale, kommer vi til å levere på det. Da stiller stortingsgruppen seg bak avtalen, sier Solberg til NRK.

Høyre har ingen paragraf som kan styre representantene i en avstemning, men mye kan altså tyde på at det forventes at et samlet Høyre står bak den endelige avtalen.

– Høyre har ingen partipisk. Men nå har flertallet i gruppen sagt at de vil forhandle, hvis kravene til lagring partiet har satt blir oppfylt. Da er det naturlig å følge flertallet, forutsatt at partiet får gjennomslag, sa stortingsrepresentant og DLD-motstander Torbjørn Røe Isaksen til NRK onsdag kveld.

(Saken fortsetter under videoen)

Video Høyre-vedtak om Datalagringsdirektivet

KLIKK FOR Å SE VIDEO: Ingjerd Schou og Erna Solberg fra Høyre la frem partiets syn på Datalagringsdirektivet onsdag kveld.

Tar ikke stilling

Frank Bakke Jensen sier til NRK at han ikke har endret mening om selve direktivet, og at han fortsatt er motstander. Han vet likevel ikke om han vil stemme etter egen overbevisning når saken kommer opp i Stortinget.

– Jeg kan ikke si noe om hva jeg vil stemme nå. Først må vi forhandle, og etter det vet vi hva forslaget blir, sier Jensen til NRK.

– Jeg anser kampen om Høyre skal si nei til Datalagringsdirektivet, som tapt. Man kjemper en kamp, og når man taper, må man se fremover, sier Nikolai Astrup til NRK.

Han har heller ikke tatt stilling til hva han vil stemme i Stortinget:

– Jeg får se når forhandlingsresultatet foreligger. Men nå må jeg akseptere og respektere at jeg var en del av et mindretall, fastslår Astrup.

AKTUELT NÅ