Hopp til innhold

Høyre vil forhandle om datalagring

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Høyre sier ja til Datalagringsdirektivet, hvis det blir kortere lagringstid enn i dag og strengere kontroll med lagringen enn det regjeringen har foreslått. Partiet vil forhandle med alle partier.

Høyre har i kveld diskutert EUs datalagringsdirektiv (DLD), som omhandler lagring av trafikkdata fra data- og teletrafikk.

Arbeiderpartiet trenger Høyres støtte for å få innlemmet direktivet i norsk lov, siden alle de andre partiene på stortinget er motstandere. Uten et ja fra Høyre må Norge nedlegge sitt første EØS-veto.

Høyres foreløpige konklusjon er at partiet vil gå i forhandlinger med Arbeiderpartiet om å finne en løsning om direktivet.

Partiet vil starte å forhandle med Ap, men åpner også for å forhandle med de andre partiene på Stortinget, som alle er motstandere av direktivet.

(Saken fortsetter under videoen)

Video Høyre-vedtak om Datalagringsdirektivet

KLIKK FOR Å SE VIDEO: Ingjerd Schou og Erna Solberg fra Høyre la frem partiets syn på Datalagringsdirektivet onsdag kveld.

Prinsipielt ja

Med onsdagens vedtak sier Høyre i prinsippet ja til lagring av data.

Partiet forkastet et forslag om at Høyre ikke skulle si ja til lagring ut fra de premissene som ligger i direktivet.

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen, en av DLD-motstanderene i Høyre, vedgår at han ikke er enig i kveldens vedtak.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn, Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, en av DLD-motstanderene i Høyre, vedgår at han ikke fikk gjennomslag for sitt syn.

– Kan du forsvare vedtaket?

– Jeg er ikke enig i vedtaket.

– Vil du kreve en fristilling i avstemmingen av saken?

– Høyre har ingen partipisk. Men nå har flertallet i gruppen sagt at de vil forhandle, hvis kravene til lagring partiet har satt blir oppfylt. Da er det naturlig å følge flertallet, forutsatt at partiet får gjennomslag, sier Isaksen.

Ifølge partileder Erna Solberg tilfredsstiller Høyres løsning EU-direktivets minimumskrav. Hun mener forslaget vil innebære en betydelig innstramming sammenlignet med dagens praksis.

Krever kortere lagringstid

I vedtaket skriver partiet at «Høyres utgangspunkt har vært å sikre en nasjonal lovgiving som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn, ikke først og fremst å ta stilling til EUs mye omtalt datalagringsdirektiv».

Før forhandlingene starter, stiller Høyre flere krav for at de skal gå med på innlemmelsen av direktivet:

  • Lagringstiden halveres i forhold til Arbeiderpartiets forslag, til seks måneder.
  • De lagrede data må sikres vesentlig bedre, gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket lagring samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede data, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av data.
  • Domstolskontrollen skal skje ved én spesialdomstol.
  • Politiregisterloven må tre i kraft før datalagringsplikten trer i kraft.
  • En forpliktende styrking av Datatilsynets ressurser og mandat.
  • En evaluering av de nye reglene etter tre til fire år.

Høyre vil også kreve begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner og lokaler som brukes av journalister. Nav skal få begrensede muligheter til å innhente personopplysninger og komplette pasientjournaler.

Lagrer når kontakt ble gjort, og med hvem

EU-direktivet krever at trafikkdata, altså når kontakt ble gjort og med hvem, skal lagres mellom seks og 24 måneder. Innholdet i mobilsamtaler og e-poster skal ikke lagres.

Regjeringen la frem sitt forslag til innlemmelse av DLD i norsk lov før jul, og foreslo da lagring av trafikkdata i tolv måneder.

Ifølge regjeringens forslag skal utlevering av data etter hovedregelen skje etter rettens kjennelse. Det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan straffes med fengsel i fire år eller mer.

(Saken fortsetter under bildet)

Skrivet "Høyres syn på Datalagringsdirektivet"

Høyre la frem skrivet 'Høyres syn på Datalagringsdirektivet' onsdag kveld.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Invitasjon fra opposisjonen

Av regjeringspartiene gikk bare Ap inn for å innlemme DLD i norsk lov. Regjeringspartnerne SV og Sp tok ut dissens i saken, opposisjonspartiene Frp, KrF og Venstre er også klare motstandere.

Høyre varslet allerede ved fremleggelsen av lovforslaget at lagringstiden måtte ned til seks måneder hvis de skulle godta direktivet.

Frp, KrF, Venstre, SV og Sp ba tidligere i dag Høyre om å samarbeide om et nasjonalt regelverk for datalagring, som erstatning for EU-direktivet.

AKTUELT NÅ