Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Janne Kristiansen og forsvarsminister og vikarierende justisminister Grete Faremo skulle legge frem trusselvurdringen mot rikets sikkerhet for 2011.
Les også:
Les også:
Les også:
Begge benyttet anledningen til å lobbyere for det omstridte datalagringsdirektivet som pålegger lagring av en mengde trafikkdata fra alle nett- og mobilbrukere i tilfelle de i fremtiden blir mistenkt for å være innvolvert i kriminelle handlinger.
Transport- og kommunikasjonskommiteen skal avgi innstilling i saken 30. mars og saken skal opp i Stortinget 5. april.
Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen får flertall for direktivet. Det kan være årsaken til lobbyeringen på dagens pressekonferanse.
– Trenger data for å bekjempe terror
Faremo åpnet hele pressekonferansen med å vektlegge nødvendigheten av det kontroversielle direktivet. Hun ba også Stortinget om å gi sin tilslutning.
– For å møte et nytt trusselbilde har politiet bedt om å få tilgang til lagrede opplysninger om hvem mistenkte terrorister har kontakt med på telefon, tekstmeldinger eller e-post. Politiet trenger historiske data for å kunne forebygge og bekjempe terror. Lovforslaget som er til behandling i Stortinget ivaretar både personvernet og vil gi politiet et viktig verktøy til å beskytte fellesskapet, sa Faremo.
Den hansken tok Kristiansen opp.
– Det viktigste arbeidsredskapet
Hun mente vedtak om implementering av datalagringsdirektivet vil være noe av det viktigste stortingspolitikerne kan gjøre for å hjelpe PST til å bekjempe og forebygge trusslene mot Norge.
– Kommunikasjonsdata er svært viktig. Det er det viktigste arbeidsredskapet vi har. Både historisketrafikkdata og trafikkdata. Det må du tro meg på, sa Kristiansen.
Dersom direktivet går gjennom skal følgende opplysninger lagres i mellom seks måneder og flere år:
Internett:
- IP-adresse og navn og adresse til brukeren av IP-adressen.
- Når du logger deg på og av internett.
- Hva slags oppkobling du har og hva slags utstyr du bruker på internett.
- Avsender og mottakers e-postadresse (dette gjelder ikke web-baserte e-poster som gmail og hotmail).
- Når du bruker e-posten.
Telefoni:
- Hvem som ringer.
- Hvem som blir ringt opp.
- Når samtalen finner sted.
- Hvor samtalen skjer.
- Når og hvor du er når du bruker mobilen på internett.
- De samme dataene lagres også for SMS og bredbåndstelefoni.
Refser PST-sjefen
Regjeringspartner Senterpartiet mener PST er utidig når de bruker pressekonferansen om rikets sikkerhet til å lobbyere for datalagringsdirektivet.
Geir Pollestad (Sp) er skeptisk til PSTs argumentasjon om datalagringsdirektivet.
Foto: Stortinget– Jeg har jo aldri hørt politiet si nei til et verktøy, og det er heller ikke deres oppgave. Når det gjelder datalagringsdirektivet er det PSTs oppgave å legge frem objektiv informasjon. Jeg opplever isteden at PST fører en politisk kamp utover det mandatet de har, og at de baserer seg på et feil virkelighetsbilde, sier Geir Pollestad (SP) i Arbeids- og sosialkommiteen på Stortinget.
Han sier Kristiansen og PST bruker falsk argumentasjon når de gir inntrykk av at den, ifølge Pollestad, ubegrensede informasjonstilgangen de har dersom de har navngitte mistenkte i en sak vil forsvinne.
– Hadde dette vært et særnorsk forslag fra vår egen justisminister tror jeg aldri det ville kommet gjennom regjeringen. Jeg tror ihvertfall ikke Høyre ville brukt ett år på å bestemme seg i saken, men det at det kommer fra EU endrer tydeligvis dette, sier Pollestad.
I Venstre kaller man utspillet til Faremo for ren skremselspropaganda.
– Det er ingenting i endringer i trusselbildet som forsvarer Faremos skremselspropaganda og det er ingenting som forsvarer at vi skal åpne for massiv og ukritisk lagring av trafikkdata for alle i Norge slik Datalagringsdirektivet åpner for. Tvert imot viste trusselbilde at dette handler om enkeltpersoner og mindre grupperinger. Da kan vi ikke åpne for masseovervåkning av borgerne og massiv og ukritisk lagring av data, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen i en pressemelding.
