– Man kan ikke bo i dette området her over lang tid, sier avdelingsdirektør i Statens strålevern Per Strand.
Folk i Hardanger-bygda Kinsarvik lever med ekstreme mengder radon, og hadde det vært en arbeidsplass ville den blitt stengt. Likevel fikk kommunen nei på sin siste søknad om å gjøre noe med den sterkt kreftfremkallende gassen.
Politisk rådgiver i helsedepartementet Tord Dale.
Foto: NRKNå åpner helsedepartementet for å se på saken på nytt.
– Mange av opplysningene vi nå får er så alvorlige at vi må se på dette på nytt, sier politisk rådgiver i helsedepartementet Tord Dale.
– Trenger en nasjonal dugnad
Kinsarvik og flere andre steder i Norge har målt noen av de høyeste nivåene av radon i Europa.
300 nordmenn dør av radonrelaterte skader hvert år, men ansvaret er oppsplittet.
– Det er kommunene som har ansvaret for sine innbyggere, men det ligger også en forståelse hos andre for at dette ikke er lett å løse. Det må en nasjonal dugnad til for å komme opp med løsninger, sier Strand i strålevernet.
Hvem som i framtida skal gripe inn i radonproblemer er det vanskelig å finne ut av.
– Vi har foreslått en ny lov om folkehelse, og der sier vi at kommunene skal ha et ansvar for å ha oversikt over ting som kan utgjøre helserisiko i kommunen. Så har vi et overordnet ansvar, sier Dale i helsedepartementet.
- Les også:
- Les også:
Se gårsdagens Dagsrevyen-innslag om bygda Kinsarvik her:
NETT-TV: Arne Ystanes sier det har vært seks tilfeller av lungekreft i Kinsarvik de siste 15 årene. Her med Dagsrevyens reporter Elisabet Grøndahl.
– Skummelt å bo her
Et gjennomsnitt på 200 becquerel (Bq) er grensen for det som regnes som trygt, men en stikkprøve i Kinsarvik viser opptil 4440 Bq. Andre steder i bygda har de målt over 50.000 Bq.
NRK tok denne stikkprøven av becquerel-nivået i Kinsarvik. Den viser 4440 Bq. 200 er grensen for hva som er trygt.
Foto: NRK– Jeg synes det er litt skummelt at vi bor midt oppi dette. Det er noe vi ikke ser eller føler. Det blir sagt at alt er fint og greit, men slik er det nok ikke, sier en innbygger NRK snakket med på gata i bygda.
Professor Terje Strand i Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at det er svært uheldig at barn lever i flere tusen becquerel.
– Det kan sammenlignes med det å være en storrøyker, sier han.
Delta i debatten: Har myndighetene tatt dette alvorlig nok? Bør huseiere ha ansvaret alene, og hva bør folk forlange av kommunen?
