Et halvt år etter at leksehjelpen ble innført fra 1. - 4. klasse blir ordningen slaktet av rektorer, foreldre og lærere.
Thomas Nordahl, skoleforsker og professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, støtter dette, og mener leksehjelp kun fungerer hvis den er spesielt målrettet. Altså ikke slik tilbudet er lagt opp i Norge i dag.
– Dette må være et tilbud til de som trenger ekstra hjelp med leksene, og som ikke får dette hjemme, sier han, som for få år siden leverte en rapport om leksehjelp til kunnskapsdepartementet.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Større forskjeller
Det viktigste målet med reformen som ble pålagt fra høsten 2010, er at den skal virke sosialt utjevnende.
Nordahl deler bekymringen om at dagens ordning kan hjelpe mot sin hensikt, altså at de sosiale forskjellene kan bli større.
– Foreldre med lavt utdanningsnivå legger alt ansvar på skolen, mens foreldre med høyt utdanningsnivå fortsatt vil forstå at det er viktig å støtte og hjelpe egne barn. Da kan de sosiale forskjellene bli større, sier forskeren.
– Vær tålmodige
Han er spesielt bekymret for at foreldre skal begynne å tro at lekser og hjemmearbeid går av seg selv hvis det gjøres på skolen.
– Det er stor fare for at vi gir signaler om at foreldrene ikke er særlig viktig i barns skolegang.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ber folk være tålmodige.
– Ordningen er bare et halvt år gammel. Vi kommer ikke til å få noen systematisk oppsummering av hvordan leksehjelpen fungerer før ut i 2012, sier Halvorsen.