De har levd omgitt av livsfarlig kreftstråling i over 15 år

For 15 år siden ble den ekstremt høye radioaktive strålingen oppdaget. I dag er fortsatt ingenting gjort for de kreftutsatte innbyggerne i Kinsarvik i Ullensvang kommune.

– De høye nivåene på dette stedet har vært kjent lenge. Noen av nivåene er de høyeste som er målt i boliger i hele Europa, sier professor Terje Strand, som sitter i ekspertgruppen for stråling i Verdens helseorganisasjon (WHO).

Et gjennomsnitt på 200 becquerel (Bq) er grensen for det som regnes som trygt, men en stikkprøve i Kinsarvik viser opptil 4440 Bq. Andre steder i bygda har de målt over 50.000 Bq.

– Jeg synes det er litt skummelt at vi bor midt oppi dette. Det er noe vi ikke ser eller føler. Det blir sagt at alt er fint og greit, men slik er det nok ikke, sier en innbygger NRK snakket med på gata i bygda.

Les også: Strålevernet vil flytte radon-rammede i Kinsarvik

Har myndighetene tatt dette alvorlig nok? Bør huseiere ha ansvaret alene? Diskuter nederst i saken.

56 ganger så høy risiko

For 15 år siden oppdaget Arne Ystanes så sterk stråling i huset sitt at strålevernet mente risikoen for å få lungekreft var uakseptabel. Og det viste seg at det var mange hus i samme boligfelt som hadde altfor høy stråling.

– Vi hadde et folkemøte i sin tid, der det ble opplyst at folk måtte flytte fra dette området, forteller Ystanes.

Arne hadde 56.000 becquerel i huset, som gir omkring 56 ganger så høy risiko for å få lungekreft som en som røyker.

Han lykkes i å få strålingen som kommer fra radongass ut av huset, i samarbeid med eksperter. Men det var ikke mange som gjorde det samme, og så har årene gått.

• Les også: 90 000 barn radon-utsatt
• Les også: Har du radon hjemme?

Som å være storrøyker

Professor Terje Strand ved WHO sier at det er svært uheldig at barn lever i flere tusen becquerel.

– Det kan sammenlignes med det å være en storrøyker, sier han.

Statens strålevern har skrevet til kommunen og sagt at det er et viktig mål at alle bygg i Kinsarvik er målt og at nødvendige tiltak er gjort. Dette gjelder ikke minst i boliger.

– Problemet er at jo lengre tid som går, jo større blir risikoen for å få lungekreft, sier direktør i Statens strålevern Per Strand.

Nekter for mer kreft

Og folk i Kinsarvik har fått lungekreft. Men verken Statens strålevern eller ordfører i Ullensvang kommune har oversikt over dette.

– Det er ikke påvist mer lungekreft i Kinsarvik-området enn ellers i Ullensvang. Det er jeg sikker på, sier ordfører Solveig Borge.

– Men du har ikke tallene?

– Nei, for det har ikke vært noen kartlegging i dette området, sier Borge.

Heller ikke folk NRK snakker med på gata har hørt at det er mer kreft i denne bygda enn andre steder.

Ordføreren gjør helomvending

I gjennomsnitt skal et lite sted som Kinsarvik ha litt over ett tilfelle av lungekreft hvert tiende år. Hvis det dukker opp flere kan det godt være tilfeldig, men det kan også skyldes strålingen.

Arne Ystanes har fulgt nøye med, og han kan fortelle at det har vært seks tilfeller av lungekreft på 15 år i Kinsarvik.

Ystanes mener kommunen burde slå alarm om stråleproblemet, men han opplever at det er det motsatte som skjer.

Ordføreren på sin side syns ikke hun dysser ned problemet. Hun sier at kommunen hjelper til å måle, men det er huseiernes ansvar å gjøre noe med strålingen, og det sier hun flere ganger i løpet av tiden Dagsrevyen er i Kinsarvik. Men så ser det ut til at hun skifter mening.

– Jeg vil prøve å få til best mulige tiltak for de som ønsker det, og lover å ta kontakt med fylkesmannen og fylkeslegen for å kartlegge dette, sier Borge.

NB: Etter at NRK igjen satt fokus på den høye strålingen i bygda, blir det førstkommende mandag holdt et folkemøte i bygda, skriver Hardanger folkeblad.

Delta i debatten: Har myndighetene tatt dette alvorlig nok? Bør huseiere ha ansvaret alene, og hva bør folk forlange av kommunen?