Hopp til innhold

Maria Amelie må ut, mens i disse sakene snudde Utlendingsnemnda

UNE gjorde ikke om beslutningen om å utvise Maria Amelie fra Norge. Her kan du sammenligne hennes sak med vedtak der UNE faktisk snudde og gjorde om på vedtakene.

Maria Amelie

Maria Amelie blir trolig sendt til Russland innen 27. januar i år, etter at UNE ikke snudde i vedtaket om å gi henne opphold i Norge.

Foto: NRK

Maria Amelie (25) ble onsdag kveld arrestert og sendt til utlendingsinternatet på Trandum. Der sitter hun nå over venter på å bli sendt til Russland, etter at Utlendingsnemnda (UNE) tidligere samme dag besluttet å ikke gjøre om det endelige avslaget på asylsøknaden.

– Amelie trenger ikke beskyttelse

UNE begrunner beslutningen med at Amelie ikke har noe beskyttelsesbehov, og at hun derfor ikke får asyl i Norge. Hun får heller ikke opphold på humanitært grunnlag fordi hun har vært i Norge i omtrent ni år.

Hennes advokat, Brynjulf Risnes, forteller at de jobber iherdig for å få UNE til å innse at saken må behandles på nytt. Hvis de ikke får det til kommer Amelie til å bli sendt til Russland mellom 23. og 27. januar.

– Det blir en kamp mot klokken, sier advokaten til Amelie.

Amelie-saken har fått enorm oppmerksomhet, og engasjementet rundt den 25 år gamle kvinnen er stort. I en NRK-artikkel der leserne kan si sin mening om saken er det kommet over 500 innlegg.

Et av argumentene Risnes bruker for at UNE må behandle saken til Amelie igjen, er at hun var mindreårig da hun kom til Norge, og at hun ikke har noe forhold til Russland. Han mener også at myndighetene bør høre hennes versjon av saken.

Sju saker der UNE gjorde om vedtak

Av 50 saker i UNEs offentlig tilgjengelige database fra i fjor, og som omhandler saker om ulovlig opphold i Norge, var det i fjor sju saker der nemnda gjorde om vedtaket.

NRK har sett på sakene og hvorfor UNE har tatt klagene til følge. I seks av dem har det endt med at de som har blitt utvist etter å bodd i Norge ulovlig, likevel får bli.

Her kan du lese om sakene og sammenligne dem med Amelie-saken:

Sak nummer 1:

I oktober 2010 omgjorde UNE en sak der Utlendingsdirektoratet (UDI) utviste en vietnamesisk kvinne, og ga henne to års innreiseforbud.

Kvinnen søkte visum til Norge i 2001, men fikk avslag av UDI. I 2004 kom hun til Norge og var her ulovlig frem til hun i 2007 fremmet søknad om arbeidstillatelse i Norge.

Under oppholdet i Norge hadde hun født to barn og var gravid med nummer tre da søknaden om familiegjenforening med det eldste barnet ble fremsatt. Hun fødte sitt fjerde barn før nemnda behandlet saken hennes. Forholdet til barnefaren, som hun hadde møtt i Norge, var da over.

Innad i Nemnda var det ikke enighet om hva man burde gjøre i denne saken. Lederen mente at vedtaket om å utvise kvinnen var riktig. Et av argumentene til lederen var blant annet at siden det fjerde barnet ble unnfanget etter at den vietnamesiske kvinnen ble utvist av UDI, hadde hun ikke «berettigede forventninger om at familien skulle leve sammen i Norge».

Flertallet mente derimot at fire små barn ville bli for mye for barnefaren alene, at han ikke hadde noe nettverk i Norge, at han arbeidet mye og at han ikke hadde råd til å ta med alle barna til Vietnam for å besøke moren mens hun var utvist.

Sak nummer 2:

I mars 2010 omgjorde UNE en sak der en srilankisk mann ble utvist.

Mannen hadde oppgitt falsk ID da han søkte om asyl i Norge, og etter at han fikk avslag på søknaden bodde han ulovlig i Norge.

En av grunnene til at UNE valgte å la mannen bli, var blant annet fordi det hadde gått hele seks år fra forhåndsvarselet om utvisning ble gitt frem til UNE behandlet saken.

Grunnen til at det gikk så lang tid var fordi UNE ønsket å se saken i sammenheng med saken til kona hans. Kona og to barn var også opprinnelig utvist, men siden barna hadde fått en tilknytning til Norge gjennom lang oppholdstid ble utvisningsvedtaket omgjort.

Mannen bodde sammen med kona, og var den som var hjemme med barna mens kona jobbet. Det var i tillegg uklart for UNE hvorfor moren fikk bli i Norge sammen med barna mens faren ble utvist.

Sak nummer 3:

I september 2010 omgjorde UNE en sak der en etiopisk mann søkte om oppholdstillatelse fra Norge.

Søknaden var om familieinnvandring med samboeren, som bodde i Norge. I fjor sommer fikk etioperen avslag på søknaden, men beslutningen omgjort etter tre måneder da det ble fremlagt nye helseopplysninger.

I de nye opplysningene fremgikk det blant annet at mannen var totalt avhengig av rullestol og at han var varig lammet i bena etter en sykdom han hadde hatt som barn.

Det at mannen hadde oppholdt seg ulovlig i Norge talte sterkt i mot at han skulle få lov til å søke om familieinnvandring mens han oppholdt seg her. UNE besluttet likevel til slutt at det ville være for vanskelig å for mannen å reise tilbake til Etiopia for å søke derfra.

Sak nummer 4:

I mars 2010 omgjorde UNE en sak der en sierraleonsk mann søkte om familiegjenforening med barnet sitt.

Mannen søkte først asyl da han kom til Norge i 2004, men to år senere fikk han endelig avslag av UNE.

Året etter fikk mannen barn med en norsk kvinne, og i 2008 søkte han om oppholdstillatelse i familiegjenforening med barnet. Senere samme år vedtok UDI å utvise mannen, blant annet fordi han hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i over to år. UDI avslo søknaden om oppholdstillatelse og UNE sa seg enig med UDI.

I 2010 ble det bedt om at UNE måtte gjøre om utvisningsvedtaket. Grunnen var at situasjonen til mannens barn hadde endret seg etter UNE-vedtaket om utvisning. Barnet hadde bodd hos mannen siden begynnelsen av 2009, og da han ble sendt til Trandum for å vente på å bli sendt ut av landet, ble barnet plassert i fosterhjem.

Barnet ble sendt i fosterhjem fordi barnevernet mente at barnet, når det ikke var sammen med sierraleoneren, var helt uten forsvarlig omsorg. Ifølge barnevernet klarte ikke moren til barnet å ivareta omsorgen for noen av sine fire barn, mens de mente at mannen fra Sierra Leone tok godt vare på barnet sitt.

UNE gjorde dermed om utvisningsvedtaket. De mente at det ville ramme barnet hardt både om mannen bli i Sierra Leone i to år, og om barnet ble med mannen til hjemlandet.

Sak nummer 5:

I september 2010 omgjorde UNE en sak der en mann fra Irak søkte om familieinnvandring med samboer.

Mannen oppholdt seg ulovlig i Norge da han søkte, og UDI avslo søknaden fordi de formelle kravene ikke var fylt. Slike søkere kan nemlig ikke være i Norge når de søker.

Da han ble utvist hadde mannen to barn i Norge. Det ene av barna var funksjonshemmet. I utgangspunktet er det kun helseproblemer hos søkeren selv som kan tillegges vekt, for «det er forutsatt at helseproblemer hos familiemedlemmer med oppholdstillatelse i Norge er forutsatt ivaretatt av norske myndigheter», ifølge UNE.

Men i tillegg, da UNE behandlet saken ble det vektlagt at barnevernet var bekymret usikre på om moren var en god omsorgsperson. For at barna skulle få bo hjemme hos moren, måtte også den irakiske mannen bo der, mente barnevernet.

Med hensyn til barnets beste gjorde UNE om utvisningsvedtaket. De mente også at hensynet til barnet overskygget det at det ikke er lov til å søke mens man er i Norge.

Sak nummer 6:

I september 2010 omgjorde UNE en sak der et afghansk ektepar og deres tre barn hadde søkt asyl i Norge etter at de blitt tatt for ulovlig grensepassering i Hellas.

På grunn av Dublin-avtalen er det de greske myndighetenes oppgave å behandle slike søknader, med mindre det foreligger «særlige grunner».

At saken dreide seg om barnefamilie og på grunn av de dårlige forholdene flyktninger møter i Hellas, mente UNE at det burde være en noe lavere terskel for å kunne kalle det for «særlige grunner».

De særlige grunnene for å behandle saken i Norge var blant annet på grunn av hensynet til barnas beste. Mens saken hadde blitt behandlet i Hellas ville familien trolig måttet bo på gaten i flere måneder. Da familien oppholdt seg ulovlig i Hellas hadde de lett etter mat i søppel, og barna hadde blitt syke av dette.

Blant annet fordi flere andre land har stanset med å sende søkere tilbake til Hellas kom Nemnda frem til at saken skulle behandles i Norge, og gjorde om på det opprinnelige vedtaket. NRK vet ikke hvordan det går med familiens asylsøknad i Norge.

Sak nummer 7:

I mars 2010 omgjorde UNE en sak der et ektepar med dobbelt statsborgerskap, kosovisk og serbisk, og deres to små barn hadde søkt om asyl.

De søkte første gang om asyl i 2002, men i 2005 avslo UNE asylsøknaden og sendte dem tilbake til hjemlandet året etter.

I 2007 søkte de om asyl på nytt, men fikk avslag hos UNE igjen i 2009. I mellomtiden var parets tredje barn født i Norge i 2008.

Det var enighet om at paret og barna hadde behov for beskyttelse i Kosovo, men at de kunne bo beskyttet i Serbia. Dette ble også slått fast i en dom i Oslo tingrett.

I 2010 ba paret om at vedtaket skulle bli omgjort fordi de to eldste barna hadde vært i Norge i til sammen sju og et halvt år. I Serbia hadde de bare i fire og en halv måned, og da illegalt på et flyktningmottak.

Saken endte med at UNE omgjorde vedtaket fordi barna var knyttet til Norge gjennom skolegang og fritidsaktiviteter. Selv om familien i flere måneder hadde oppholdt seg ulovlig i Norge og hadde plikt til selv å forlate landet, vurderte UNE det slik at det tok lang tid før de var sendt ut med tvang.

Som følge av at barna ble innvilget oppholdstillatelse fikk også foreldrene innvilget det samme.

AKTUELT NÅ