21.05.2013

Rektorar gir foreldre skulda for dårlege leseferdigheiter

Leser bøker (Foto: Åserud, Lise/Scanpix)

Norske rektorar vil at foreldre skal oppmuntre barna sine til å lese meir, heller enn å leike og gjere det dei meiner er moro.

Foto: Åserud, Lise/Scanpix

Norske rektorar skuldar på foreldre for at elevane deira ikkje kan lese godt nok.

Mimi Bjerkestrand (Foto: Josefsen, Jon-Michael/Scanpix)

Leiar i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, vil at foreldre og lærarar skal samarbeide betre.

Foto: Josefsen, Jon-Michael/Scanpix

PISA

  • Står for Programme for International Student Assessment .
  • Internasjonalt program i regi av OECD som måler 15-åringer sin kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
  • Testene blir gjort hvert tredje år.
  • I 2009 deltok ca. 400.000 15-åringer i 66 land.
  • I Norge deltok 4700 elever fra 203 ulike skoler
  • I PISA 2006 presterte norske elever under OECD-gjennomsnittet i både matematikk og lesing for første gang. Også i naturfag gjorde Norge det dårligere.
  • I resultatene fra PISA-undersøkelse 2009 kommer det frem at norske 15-åringer viser fremgang på alle de tre test-områdene matematikk, lesing og naturfag fra 2006.

Foreldre får den største delen av skulda for dårlege leseferdigheiter i den norske skulen. Det viser ei undersøking som Respons har gjort blant 300 grunnskolerektorar, på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

Rektorane er oppgitte over manglande engasjement frå foreldra, og meiner dette er hovudforklaring på at Noreg ikkje presterer betre i internasjonale statistikkar, skriv Dagsavisen.

– For mykje TV og spel

I undersøkinga svarar rektorane at dei meiner elevane brukar for mykje tid på sosiale media, TV og spel, og for lite tid på bøker og lesing. Dei meiner også at foreldra engasjerer seg for lite i den faglege utviklinga til sine eigne barn.

Rektorane legg mindre vekt på at skulen manglar ressursar og kompetanse til å gi ekstrahjelp.

Den norske PISA-forskaren Astrid Roe stadfestar at norske elevar presterer dårlegare enn venta.

Ho trur elevane slepp for billeg unna når noko er kjedeleg. Ho meiner skulen og foreldra må dele på dette ansvaret.

– Eg har intervjua mange elevar, og det kjem ganske klart fram at dei treng å bli pusha litt, seier ho.

Mindre moro

Roe meiner det handlar om både at elevar må presse seg litt ekstra når dei møter motstand, men også fleire enn lærarar må stille strengere krav.

– Dette handlar også om barneoppseding og ein heil kultur der barna våre har det veldig makeleg og kan velje å gjere det dei meiner er mest moro, seier Roe.

Leiar i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, seier at ho ikkje oppfattar undersøkinga som at rektorar skuldar på foreldra. Ho meiner barnehage, skule og foreldre må dele på ansvaret for å skape leseglede og leselyst.

– Det siste vi treng er å skape dårleg samvit hos norske foreldre. Vi må derimot fortelje dei kor viktige dei er, også for leseferdigheitene for barna, seier ho.

Fakta om norsk skole

  • Skoleåret 2008/09 ble 16 prosent av årstimene i undervisningen brukt til spesialundervisning. Det er 2 prosent økning fra året før.
  • I løpet av en treårs periode har det vært en markant økning blant elevene som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.
  • I dag får 5000 flere elever på barnetrinnet spesialundervisning enn for tre år siden.
  • I ungdomsskolen er behovet størst, og i dag får hver tiende elev spesialundervisning
  • De siste ti årene har andelen elever som får spesialundervisning økt i følge GSI (Grunnskolens informasjonssystem)
  • I PISA undersøkelsen fra 2006 oppnådde norske elever laveste kompetansenivå i lesing siden målingen startet. Det uttrykkes bekymring rundt resultatene. De dårlige leseferdighetene som mange elever viser, vil begrense en fullverdig deltakelse i samfunnslivet senere.

Innenriks

NRK Butikken