Det er flere uavhengige kilder innen politiet som har gjort anslaget overfor Aftenposten.
Kildene støtter den amerikanske ambassadens frustrasjon over manglende norsk terrorberedskap som er kommet fram i dokumenter fra WikiLeaks.
- Les:
– Denne saken tok vi opp i statsministerens spørretime før jul. Det Aftenposten har gjengitt, bekrefter de mistankene vi har, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.
Hun etterlyser en uavhengig gjennomgang av forholdet mellom PST og trusselvurderingen, og den kapasiteten som i dag er på spaning. Solberg mener PST har for lav spaningskapasitet.
– Dette blir en utfordring også for de øvrige partiene. Fra regjeringen hører vi bare selvros, sier hun.
25 spanere per person
I spaning på én person døgnet rundt kreves 21–25 spanere fordelt på tre team. I tillegg trenges omtrent like mange personer i støtteapparatet rundt teamet, med funksjoner som ransakingsekspertise, kommunikasjonskontroll, elektronisk sporing, tolking, dataspesialister, analytikere og etterforskere.
Skrekkvisjonen er at PST risikerer å miste terrormistenkte ute av syne fordi man ikke har råd til nok personale. Dette problemet kan oppstå om flere terrorceller trer i kraft samtidig.
- Les også:
Vil kartlegge
Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, etterlyser en kartlegging av politiets totale ressursbehov.
– En slik kartlegging mangler i regjeringens ferske melding om organisert kriminalitet, sier han.
Selv om PST har fått økte ressurser de siste årene, har brorparten blant annet blitt brukt på nybygget i Nydalen, andre faste kostnader og overføring av livvakttjenesten fra Oslo-politiet.
Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet ønsker ikke å uttale seg om spaningskapasiteten, men sier at departementet ikke har fått noen signaler om noe dramatisk.