Hopp til innhold

Dømt for incest - fikk legelisensen tilbake

Statens Helsetilsyn mente legens overgrep var så alvorlig at han ikke burde få drive som lege. Men i klageinstansen var de av en annen oppfatning.

Video Farlige leger

Video: Det lønner seg å klage for helsepersonell som blir fratatt lisensen. En av fire som klaget i 2010 fikk den tilbake.

I flere saker NRK har sett nærmere på, mener Statens Helsetilsyn at oppførselen til legen eller sykepleieren er så alvorlig at de burde tapt autorisasjonen helt eller delvis.

Men det finnes flere eksempler hvor klageinstansen Statens Helsepersonellnemnd har fått omgjort slike saker - slik at personellet har beholdt lisensen:

  • En lege på Østlandet ble dømt for incest i 2003, og fikk avslag på å beholde autorisasjonen i Statens Helsetilsyn fordi overgrepet var så alvorlig. Statens Helsepersonellnemnd omgjorde vedtaket og ga han begrenset autorisasjon i 2008.
  • Fire kvinner i Midt-Norge klaget på en lege og hans undersøkelsesmetoder. En av kvinnene måtte stå på alle fire under en gynekologisk undersøkelse. Andre beskriver «unødig fingring» og at pusten til legen endret karakter. Legen beklaget at oppførselen hans ble oppfattet som seksuelle krenkelser. Helsetilsynet ville ta fra legen autorisasjonen. I klagesaken til nemnda ble vedtaket omgjort til en advarsel fordi det ikke var godtgjort at handlingen var seksuelt motivert.
  • En annen lege i Midt-Norge ga tung medisin til flere pasienter som ruset seg. Helsetilsynet skriver at «selv moderate doser kan være livstruende», og ville ta fra legen rekvireringsretten. Den fikk han tilbake i klageinstansen Statens Helsepersonellnemnd.
  • En sykepleier i Oslo tok medisiner fra jobben, og ble observert sovende på vakt med hodet på tastaturet. Helsetilsynet ville ta fra henne autorisasjonen. Etter klage fikk hun begrenset autorisasjon.

Helsetilsynet bekymret

Gorm Grammeltvedt, avd.dir i Statens Helsetilsyn

Avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet er bekymret over enkeltvedtak, hvor helsepersonell har fått tilbake lisensen.

Foto: NRK

Statens Helsetilsyn er nå bekymret over enkeltvedtak som er gjort av Statens Helsepersonellnemnd.

Det er uvanlig at helsetilsynet som første instans går ut med kritikk mot klageinstansen. Men utfallet av enkeltsaker, gir føringer for hvordan Helsetilsynet skal behandle nye saker de får på bordet.

- På bakgrunn av praksis i nemnda og domstolspraksis over tid så ligger terskelen for å tilbakekalle en autorisasjon relativt høyt. Og det er en føring for vår praksis i disse sakene, sier avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Statens Helsetilsyn til NRK.

Han bekrefter dermed at han er uenig i enkeltavgjørelser der leger har fått tilbake lisensen.

- Det vil ligge i sakens natur at vi har ment det har vært nødvendig med et mer inngripende vedtak, sier Grammeltvedt.

Som NRK tidligere har omtalt, har kun 21 helsearbeidere mistet autorisasjonen siden 2004 på grunn av faglig uforsvarlighet. Statens Helsetilsyn mener tallet er for lavt, men sier lovverket og rettspraksis hindrer dem i å ta flere.

Les flere av NRKs artikler om farlige leger.

- Er du bekymret for pasientene?

- Det innebærer i hvert fall en risiko for pasienter dersom legen ikke endrer sin praksis, sier han.

- Gjør det vi skal

Sorenskriver Hans Hugo Kristoffersen

Sorenskriver Hans Hugo Kristoffersen mener helsepersonellnemnda gjør det den skal.

Foto: NRK

Statens Helsepersonellnemnd har hatt møter jevnlig i ti år, og består av tre jurister, en lege, sykepleier, psykolog og en legerepresentant. I en av fire klagesaker i 2010 fikk helsepersonell lisensen tilbake - etter å klaget. I 15 av 60 saker i 2010 har nemnda omgjort vedtaket.

Nemnda møter ikke pasientene, men kun legene eller personellet tilsynet har reagert mot.

- Forvaltningsloven er lagt opp slik at pasienten ikke er part i saken som går mot helsepersonellet. Det er et opplegg som lovgiver har valgt, og som vi må følge, sier nemndas leder, sorenskriver Hans Hugo Kristoffersen.

- Betyr ikke dette at helsepersonell har bedre rettssikkerhet enn pasientene?

- Nei det vil jeg ikke si, for den skriftlige behandlingen ivaretar pasientene, sier Kristoffersen, som mener nemnda gjør det den skal.

- Jeg har gått gjennom statistikken over sakene fra Helsetilsynet de siste ti årene. Det ser ut som omgjøring og overprøving ligger et sted mellom 10 og 20 prosent. Det betyr at vi gjør jobben. Skal vi ha en funksjon, må vi se annerledes på noen saker, sier Kristoffersen.

AKTUELT NÅ