600.000 står utenfor arbeidslivet

I 2010 vil mer enn seks hundre tusen nordmenn mellom 18 og 67 år motta uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger. Antallet har økt hvert år siden 2004, og har aldri vært høyere.

Det er nå flere arbeidsføre utenfor arbeidslivet enn det er innbyggere i Oslo, et faktum regjeringen ikke nevner i samme åndedrag som lav ledighet.

På tirsdagens fremlegging av forslaget til statsbudsjett for 2011 sa finansminister Sigbjørn Johnsen at hovedoppgaven for den økonomiske politikken i en 2009 og 2010 har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe og ledigheten nede. Han sa også at den rødgrønne regjeringen har lyktes i arbeidet. Verken i Stortinget eller under gårsdagens pressekonferanse fikk man se tallet på det svenskene kaller «utenforskapet».

• Les også: Slik påvirker statsbudsjettet deg

Kjempeparadoks

Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre sier at nordmenn heller snakker om lav ledighet.

– Det er et kjempeparadoks, fordi det er veldig mye som tyder på at vi skjuler deler av arbeidsledigheten vår gjennom å ha folk på andre offentlige støtteordninger, for eksempel uførepensjon eller sosialhjelp, sier Isaksen til NRK.

LES OGSÅ: Lønner seg å gå på trygd
LES OGSÅ: Velger uføretrygd fremfor arbeid

– Det forteller meg at regjeringen Stoltenberg bevisst har tatt de svakeste fra arbeidslivet og transportert dem over på trygdeordninger, for nettopp å holde arbeidsledigheten lav, sier Robert Eriksson, sosialpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet til NRK.

– På denne måten kamuflerer man den virkelige ledigheten, man jukser med tallene, mener Eriksson.

LES OGSÅ: Flere uførepensjonister i Norge

– Regjeringen er bekymret

Eriksson vil utfordre regjeringen, men arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener økningen ikke er dramatisk, og i stedet skyldes demografien.

– I Norge er det veldig mange eldre i arbeid, og vi har veldig mange kvinner i arbeid, sammenlignet med andre land, sier Bjurstrøm til NRK.

– Dette kommer bare til å fortsette og fortsette, og kommer til å bli et gedigent problem. Både for økonomien, men også fordi vi vet at mange av fattigdomsproblemene i Norge henger sammen med nettopp dette, sier Isaksen i Høyre.

En aldrende befolkning er en utfordring som ikke akkurat blir mindre.

– Det er jeg opptatt av, og det bekymrer meg, at vi har for mange som faller utenfor arbeidslivet. Derfor er jeg opptatt av at vi nå må jobbe systematisk for å få dem inn, forklarer Bjurstrøm.

Hun vil ha uføre ut i deltidsarbeid, og altså få færre heltidsuføre.

Arbeidsministeren varslet nylig at hun vil ha flere trygdede og funksjonshemmede ut i arbeidslivet.

– Jeg vil ha på plass en egen ordning med «smart-jobber» for dem som i dag mottar stønad. Ordningen skal sikre at vi får utnyttet arbeidskraften til flere av dem som i dag blir gående passive med full uførepensjon, sa Bjurstrøm til Aftenposten 23. september i år.

LES OGSÅ: Trygdeforsker: – Flere uføre kan jobbe
LES OGSÅ: Arvelig å bli uføretrygdet
LES OGSÅ: Uføretrygd skjuler vekst i sykefravær

– Blir fort passiv

– Jeg prøver å se fremover, men det er veldig tungt når du ikke vet hvor langt frem du skal se. Jo mer motstand du får, jo mindre lyst til å søke fremover har du, sier Roar Stensson til NRK.

Han ser ikke for seg ordrebok, verktøyskrin eller jordede kabler. Den 38-årige elektrikeren går nå på arbeidsavklaringspenger. Siden 2009 har han vært utenfor arbeidslivet. Sitt livs mareritt i sin beste alder.

– Det er veldig fort at jeg blir passiv og ikke tør å gjøre noe, forklarer Stensson.

Han har elektrikerutdanning, vaktmesterskole og flere kurs, og skulle ha jobbet i nesten 30 år til. Men en kneskade sparket beina under alt, og siden 2009 har Stensson vært på stønad.

– Det er tøft. Mange ganger har du ikke lyst til å fortsette, du har bare lyst til å gi opp, sier han.

– Få fortgang på saksbehandlingen

38-åringen kan ikke jobbe på knærne lenger, mens nettopp det ofte kreves av en elektriker.

– Jeg kan ikke stå for mye på en gardintrapp heller, for det legger for stor belastning på kneet, forklarer Stensson.

Arbeidslysten går ned etter hvert som tiden går.

– Jo lenger tid det går, jo mindre lyst blir det, fordi det blir tyngre og tyngre å starte, sier Stensson.

– Jeg synes de burde få fortgang på saksnehandlingen. Det er der tregheten ligger, mener jeg.

LES OGSÅ: Ryggskadde kommer aldri tilbake