Seksuelle vaner, rusmidler og opphold i utlandet er blant faktorene som kan svarteliste deg hos landets blodbanker.
Er du mann og har hatt seksuell omgang med en annen mann i løpet av livet kan du ikke gi blod. Har du sniffet kokain en gang gjelder samme regel: Utelukket for resten av livet.
Har du byttet seksualpartner i løpet av de siste seks månedene kan du
heller ikke gi blod. Reglene skal fange opp alle med potensiell risikoatferd.
Les også:
Les også:
– Kanskje er vi for strenge i Norge. Noen av reglene burde nok revurderes litt. Samtidig er det bra at vi er strenge på noen områder, som karantene etter reise til land med malaria. Det gir en ekstra trygghet for giver og mottaker av blod, sier daglig leder Tor Ole Bergan i Røde Kors' blodprogram til NTB.
Det er for øvrig Helsedirektoratet i Norge som har utformet reglene for hvem som kan og ikke kan gi blod.
– Reglene gir falsk trygghet
Blodgiverne i Norge kalles inn til tapping oftere enn i nabolandene fordi det ikke er mange blodgivere nok her.
I Danmark har de nesten fire ganger så mange blodgivere som i Norge sett i forhold til folkemengden.
I Danmark blir man ikke spurt om seksuell fortid eller vaner. Når det gjelder utestengelse på livstid for menn som har hatt sex med menn, begrunner Helsedirektoratet det med at dette er en gruppe som har økt risiko for å bli smittet med hiv og hepatitt.
Karen Pinholt er leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) og rister på hodet av kategoriseringen.
–De kravene som stilles til enkelte grupper er så strikse at vi har vondt for å se at det er statistiske fakta som ligger til grunn. Det er ikke realistisk at det er behov for en så omfattende regel for å utelukke de med reell risikoatferd, sier
hun.
Hun frykter at reglene gir falsk trygghet. Systemet i Norge basert på tillit og at folk snakker sant om atferden sin.
– Hvor trygt er egentlig det, spør Pinholt.
Avliver myter
Røde Kors deltar i for tiden i vervekampanjen «Løp for livet» for å skaffe 30.000 nye blodgivere i år.
Les også:
Gapet mellom antall blodgivere og behovet for blod er økende. En årsak til at det er vanskelig å verve nye er at reglene i Norge er mye strengere enn i mange andre land.
– Det kan også være myter som gjør at folk holder seg unna, sier Bergan i Røde Kors og avliver tre myter på rappen. Det er ikke smittefare forbundet ved å gi blod. Det tar ikke lang tid å gi blod. Det er heller ikke slik at medisinbruk nødvendigvis utelukker deg som blodgiver, det må vurderes.
Innrømmer strenge regler
I tillegg til homofil aktivitet og prostitusjon gir misbruk av narkotiske stoffer i sprøyter eller ved sniffing livslangt forbud mot å gi blod. Andre aktiviteter gir karantenetid. For eksempel er det seks måneders karantene ved bytte av seksualpartner, ved tatovering eller etter piercing.
– Der har dere utelukket flertallet av alle i 20-årene?
– Nei, jeg håper ikke det. Men jeg innrømmer at det er strenge regler. Det er nettopp derfor det er en utfordring å verve nye blodgivere, sier Bergan.
– Hva med livslang utestengelse for personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over ett år til sammen i perioden 1980 til 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980?
– Det er på grunn av kugalskap. Men det er en streng regel, innrømmer Bergan.