Tengs-fetter krever riksrettssak

Kravet kommer i et brev til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite, som avgjør påtale i riksrettssaker. Fetteren mener seg utsatt for et overlagt justismord og sier han er nektet muligheten til å føre saken sin for retten, melder TV 2.

• LES OGSÅ: Tengs-saken blir ikke gjenåpnet

I august i fjor kom Høyesterett fram til at den sivilrettslige delen av Birgitte Tengs-saken hadde en foreldelsesfrist på ti år. I juni i år kom samme rett til at fristen bare var fem år, og at det dermed var for sent for fetteren å fremme saken.

Det er de fem dommerne som tok den siste avgjørelsen som nå begjæres stilt for riksrett.

Overholder ikke sin plikt

Fetterens advokat Arvid Sjødin (t.v.) og høyesterettsadvokat Håkon Helle. Arkivfoto.

Foto: Falch, Knut/SCANPIX

– Høyesterett gir meg ikke muligheten til å få vist at denne dommen er gal i forhold til å gå i retten og behandle dette spørsmålet. Ergo føler jeg ikke at disse høyesterettsdommerne overholder sin plikt, sier fetteren til TV 2.

• LES OGSÅ: Birgittes egne hår

– Første gang vi var inne i retten og ville få bevist at dette var uriktig, fikk vi medhold. Så omgjør de det slik at vi nå står overfor et klart overlagt justismord, sier fetterens advokat Arvid Sjødin.

Overfor NTB forklarer Sjødin at anklagene mot justisminister Knut Storberget (Ap) skyldes at han har forsømt seg da han etter bare fire dager avviste en begjæring om rettsmekling etter en stevning tatt ut i 2006.

Håper på politisk løsning

Birgitte Tengs ble funnet drept få hundre meter hjemmefra på Karmøy av en nabo om morgenen 6. mai 1995.

NRK

Det er fetteren selv som har skrevet brevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Det er vel ikke akkurat et vanlig skritt å ta, men nå er jo ikke dette en vanlig sak heller, sier han.

• LES OGSÅ: Fetterens far frifunnet

Kravet om riksrett er hjemlet i ansvarlighetsloven, en lov Sjødin sier ikke har vært brukt dette århundret.

– Selv om det ikke skulle ende med Riksrett, tror vi dette vil skape blest om saken. Det igjen kan forhåpentligvis føre til at vi får en politisk løsning på et stort problem for de involverte, forklarer Sjødin.

For ordens skyld kan det nevnes at strafferammen for de aktuelle paragrafene i ansvarlighetsloven er inntil ti års fengsel for høyesterettsdommerne og to år for justisministeren.

Fetterens sak er også inne hos Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for andre gang.

(NTB)