Ap var skeptiske til klase-forbud

Forbudet mot klasevåpen trer i kraft idag, 20 måneder etter at konvensjonen ble signert i Oslo Rådhus.

LES: Verdensmakter vegrer seg mot klasebombeforbud

Arbeidet, som til slutt ble avtalen som i 2008, ble signert av Jonas Gahr Støre (Ap) og representanter fra over 100 andre stater, startet høsten 2005. Det startet som en liten setning i Soria Moria-erklæringen til den rødgrønne regjeringen, men allerede fra starten av fikk regjeringen sterk motstand av sine egne.

Fryktet for forholdet til USA

I en bok av NRK-journalist Tormod Strand om den såkalte Oslo-prosessen som førte frem til avtalen, kommer det frem at Arbeiderpartiet i starten var skeptiske til et forbud mot klasebomber.

– Det var ingen entusiasme fra Arbeiderpartiet over denne formuleringen om klasebomber i Soria Moria-erklæringen, sier Åslaug Haga, som dengang var leder i Senterpartiet.

– De gikk ikke åpent imot den, men de var skeptiske , det er helt klart, fortsetter Haga.

I følge kilder som var tett på Soria Moria-forhandlingene i 2005 fryktet Arbeiderpartiet at en formulering om forbud av klasevåpen, ville skade Norges

forhold til USA. USAs militære strategi har stor grad hvilt på bruk av klasevåpen. I tillegg skal de ha ment at det ville bli for vanskelig å innfri løftet om å forby slike våpen.

USA er fortsatt ikke med på avtalen, i likhet med Kina og Russland.

LES: Ikke aktuelt å presse amerikanerne

Senterpartiet stod bak

Det var Senterpartiet som opprinnelig stod bak forslaget om at den rødgrønne regjeringen burde arbeide for et internasjonalt forbud mot klasevåpen.

– Vi ønsket å tilføre Senterpartiet en utenrikspolitisk dimensjon, ikke bare bli oppfattet som er bondeparti, sier den tidligere partilederen i boka.

I ettertid har forbudet mot klasevåpen blitt en av Stoltenberg-regjeringens få internasjonale triumfer, og overfor NRK har utenriksminister Jonas Gahr Støre betegnet avtalen som noe av det beste regjeringen har fått til i utenrikspolitikken.

– Hår i suppa

Det var en lang vei å gå før regjeringen innrømmet at Norge selv hadde klasevåpen av den typen man ville forby. Forsvarsdepartementet benektet at det var klasevåpen og kalte de dem cargovåpen. De trodde ikke det internasjonale forbudet de selv skulle jobbe for ville omfatte de norske våpnene.

Og Senterpartiet og SV var i lang tid i strid med regjeringspartner Arbeiderpartiet om de norske våpnene var å regne som klasevåpen.

Flere kilder har fortalt NRK at utenriksminister Jonas Gahr Støre oppfattet klasevåpensaken som et hår i suppa, og at et totalforbud som også ville omfatte Norges våpen, ifølge ham ikke ville være realistisk. Han mente lenge det ville være feil å legge de norske våpnene på hylla.

– For Støre ville et norsk initiativ som innebar et totalforbud, komplisere Norges forhold til USA ytterligere, sier en kilde.

– Støre hadde i det hele tatt ikke noe stort eierskap til arbeidet med å forby klasevåpen før etter krigen i Libanon, sommeren 2006, sier en annen kilde.

Forfatteren hevder en serie nyhetsoppslag på NRK satte klasevåpen på dagsorden, og gjorde at regjeringen til slutt innførte bruksforbud på de norske klasevåpnene.

LES: Norsk klasevåpen blir historie

Ble motarbeidet fra innsiden

NRK har tidligere fortalt at flere diplomater i Utenriks- og Forsvarsdepartementet motarbeidet klasevåpenavtalen fra innsiden .

I følge kilder var deler av embetsverket i både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet bekymret for at et forbud mot klasevåpen ville skade forholdet til USA og Storbritannia.

Flere kilder har fortalt NRK at den norske forhandlingslederen unde arbeidet med avtalen var under et sterkt press.

Forhandlingslederen opplevde at han ble motarbeidet av embetsverket hjemme. Det gikk så langt at han truet den politiske ledelsen i departementet med å reise hjem fra Dublin, der avtalen ble utarbeidet, hvis presset fra embetsverket i Norge om å endre de norske forhandlingsposisjonene ikke ble stoppet.